Prisene på sesongkort i store, norske alpinanlegg varierer fra to til over seks tusen kroner denne sesongen. Oslo Vinterpark kappet prisen på sesongkort fra 4 450 kroner til 2 500 kroner i fjor – en reduksjon på 44 prosent. Kun Narvik var billigere, der kosta sesongkortet 1800 kroner hvis du kjøpte det før sola og lyset kom tilbake.
Selv om Oslo Vinterpark måtte tåle pepper for å fjerne muligheten til å kjøpe kveldskort, så endte sesongen med hyggeligere tall i regnskapet.
Nå prøver Geilo seg på samme salgstriks. Med sesongkort-pris på 2 600 kroner denne vinteren – satt ned fra 4 995 – er geilingenes mål å få flere på ski oftere. På Geilo har de også lansert en sesongkort-familiepakke, hvor prisen er redusert med mer enn halvparten. Både Oslo og Geilo har slitt med inntektene tidligere, og sesongkortinnehaverne gir dem sårt tiltrengte inntekter i varmestua og kafeen. Hovedstaden har et nokså stort anlegg med mange åpningstider, god kapasitet og få folk. De benyttet sjansen til å få folk ned av gjerdet. Det er moro at dette funket i Oslo, men det gjenstår å se om det kan overføres til andre steder. Mange anlegg har utvilsomt stort potensiale for å mobilisere de litt mer lunkne – men gjelder det alle?
I verdens mest lønnsomme skisenter-selskap, Skistar, går de motsatt vei i kampen for å forenkle prisstrukturen, korte ned prislista – og tjene penger. Her er familie– og ansiennitets-rabatten fjernet, og eneste sesongkortalternativ var MySkistar All, som inkluderer alle Skistars anlegg i Skandinavia, pluss et i Østerrike. De som bare ville kjøre i Hemsedal fikk ikke lenger kjøpe rimeligere heiskort kun for Hemsedal. Dette fikk sesongkortkjøperne i dalen til å tenne på alle plugger, og i protest mot prisene laget de facebookgruppa Vi som ikke vil til St. Johann – som i skrivende stund hadde 6882 medlemmer. Gruppas navn spiller for øvrig på det temmelig ukjente, østerrikske skisen- teret St. Johann, som var Skistars plaster på såret. St. Johann med sine – til Alpene å være svært beskjedne – 17 heiser og 950 høydemeter, er inkludert i My Skistar All-kortet denne sesongen.
Skistar-ledelsen tok litt selvkritikk, og endret prisene litt ved å tilby eget kort for Hemsedal, men uten rabatt. Dermed var det første kortet fortsatt billigst, og aksjonsgruppa på Facebook ble ikke blidgjort. Hemsedal både er bra og går bra, og sesongkortkundene er både stuck der og overbevist om at det ikke nnes noen egentlige alternativer.
Skistar driver ikke servering i bakken, men leier ut lokaler til andre drivere. Dermed er det lite for Skistar å hente på at folk bruker penger i kafeteriaen i skisenteret – til forskjell fra mange andre norske alpinanlegg. Det er liten tvil om at Skistar tjener størstedelen av pengene sine på midtukekort til turister med moderate skiferdigheter, og ikke på sesongkort til 90-tallets frikjøringshelter som har hytte eller campingvogn i dalen. Men er det lurt på lang sikt å kun prioritere tilbudet til midtuke-turister som setter få krav til skiforholda?
I år kom mobilappen Skioo inn fra sidelinjen, som en slags kommersiell fredsmekler i heiskort-priskrigen. Aksel Lund Svindal og PK Hunder er blant investorene som skal tjene penger på Skioo, som kobler sammen keycard og betalingskort, omtrent som en køfribrikke. Hvordan de regner ut kostnadene og hvor mye det lønner seg for anleggene gjenstår å se, men systemet kan komme frikjørere og jibbere til gode. Myrkdalen og Gaustatoppen var de første som meldte seg på Skioo-systemet i Norge. Målet deres er å tjene mer fordi flere gjester kommer på ski oftere, selv om prisen per tur etter planen skal senkes. Skioos mål er å ha 30 norske alpinanlegg under paraplyen til sesongstart.
Både vi som lager og dere som leser Fri Flyt vil kjøre mest mulig på ski til lavest mulig pris. Vi tviler på at skisentrenes løsning for å øke omsetningen er sesongkort til over 6000 kroner. Og en kjernefamilie bør slippe å bla opp mer enn 10 000 kroner for sesongkort – uansett hvor mange de er. Vi håper Oslo Vinterpark, Narvik og Geilo tenker rett; lave priser gir flere skidager, og rimelige heiskort til kids er en god investering i framtida, både for skisenteret, folkehelsa og sjelefreden til mor og far.
<a href='https://polldaddy.com/poll/9520537/'>Hvor kjøper du sesongkort i år?</a>
