TODALEN Todalen når du med bil. Kommer du sørfra er det E6 til Oppdal, så riksvei 70 til Ålvundeid via Sunndalsøra som gjelder. Da må du ta ferge. Kommer du nordfra er det E39 fra Trondheim mot Fannrem, så riksvei 65 mot Surnadal derfra. Se tips til turer nederst i saken! – Norges fineste li, kalte han det, han engasjerte fyren med lamaen nedi dalen.Ingen tvil om at han har et poeng. Her er spredte furutrær uten greiner nederst, helling på 25-30 grader i bølgende terreng og en og annen tærgaidd. Tærgaidd er et gammelt, dødt og inntørka furutre som ser tøft ut. Ordet brukes gjerne også om gammelkailler, men de er det færre av i lia her. Ingen av oss er over femti.Under skiene mine har jeg noe som er mye verre enn gamle kaller og inntørka furutrær. Starten på turen ble forsinka og foregikk i ei sørvendt side, sola stekte fra blå himmel og det hele ble avløst av vintersnø og kaldluft ved tregrensa, hva skjedde da? Jo, enorme snømengder limte seg fast i fellene mine, og de tusen høydemetrene opp til toppen av Tydalsnebba i Todalen føles plutselig som en tur på Mount Everest med Alpine Trekkers. Heldigvis var det verdt det, for den nederste skogslia er så innbydende og lekker at 30 centimeter klabb under og 10 oppå skiene mine ble ei mer enn godkjent investering i fin skikjøring.– Velkommen, smiler Gudmund Kårvatn idet han tjorer en lama fast til en stolpe.På meget bred dialekt forteller han ivrig om toppturmulighetene han har utenfor låvedøra si, men enda ivrigere forteller han om sitt brennende engasjement for den vesle bygda Todalen, og hjemgården på Kårvatn. Gudmund fikser blant annet norgescuper i skialpinisme, heliskiing, tv-innslag i Sør-Korea og omsetning av skiutstyr innerst i dalen, hvor det bor fem personer. I dag er nok Todalen mer kjent for toppturmuligheter enn for bygdas store tegneserie-sønner Vangsgutane (ifølge Wikipedia «et slags snilt norsk svar på Knoll og Tott med «to gutar som ikkje berre gjorde galne strekar»»).– Det handler jo om engasjement for hjemstedet og lokalpatriotisme. Jeg er veldig knytta til gården her, sier Gudmund. Kårvatn ligger ti kilometer fra Todalens 400 innbyggere, og her har det bodd folk siden steinalderen. Gudmunds familie kan spores tilbake til 1400-tallet, og for noen år siden fant han et brukar midt inne i skogen ved gården. Dette brukaret var så gammelt at elveløpet hadde flytta seg flere hundre meter siden det ble bygd.I dag driver han gården med kjøttproduksjon på halv-økologisk vis, Gudmund klarer seg nemlig bare nesten uten kunstgjødsel. I tillegg byr han på overnatting for turfolk både med og uten DNT-nøkkel, og kanskje råest av alt: På sin nygamle låve har han en av landets flotteste sportsbutikker for sånne som deg og meg. Altså på en låve 10 kilometer fra nærmeste lille tettsted, og to timer fra nærmeste by. Uten nettbutikk. I tillegg til seg selv har bedriften i dag ni ansatte.– Jeg starta med butikken i 1992, da var jeg 21 år. På den tida var det vanskelig å finne utstyret vi ville ha, man måtte til Hemsedal eller Oslo for å finne klatreutstyr og teknisk bekledning. Vi så et lokalt marked for den slags her på Nordmøre, og ryktet spredte seg. Jeg tror vi var blant de første som solgte Arc´teryx i Norge. Siden den gang har vi vokst jevnt og trutt, forteller Gudmund.Han starta sammen med barndomskompisen Rune Gjeldnes, som kanskje er enda mer kjent som den eneste i verden som har kryssa begge polene og Grønland uten etterforsyninger. I dag importerer Gudmunds bedrift flere av ski- og toppturverdenens sterkeste merkevarer, og butikken er fortsatt på Kårvatn, fortsatt uten nettbutikk, men i en svær låve fra 1700-tallet. Denne låven kom med oppdalingen Terje Storli, som er en slags moderne utgave av tidligere tiders handelsfolk som kom fra Oppdal via Storlidalen og til Todalen for å nå kysten. Der handla oppdalingene kjøtt, sprit og den slags. I april 2016, da denne historien ble til, hadde Terje for lengst levert og bygd opp den eldgamle låven fra Oppdal, men han skulle –i tillegg til å være med Fri Flyt opp på Tydalsnebba- ordne med en peis på Gudmunds kjøkken. Det ble for øvrig ikke omsatt sprit, da det var vanligere på 1700-tallet.  Idet vi når toppen av landets fineste skogsli og trærne forsvinner bak og under oss, forsvinner også både sikt og lys. For hvert steg vi kommer nærmere den bratte toppflanken på Tydalsnebba, blir kontrastene mindre og mindre. Selv om det er litt flat gåing langs ryggen inn mot toppflanken, så er terrenget spennende, med ei stupbratt venstreside og nokså bratt høyreside.Mange velger å snu under den korte og bratte renna øverst, og heller bruke kreftene på turens høydepunkt, som er 4-500 høydemeter med fantastisk skiterreng i flanken under. Vi dro helt til topps, og måtte sparke trinn i den harde snøen for å komme oss opp renna. Turens tredjemann, ubåtsjåfør Tore Korsnes fra kommunesenteret Surnadal, kunne konstatere –på bred dialekt- at nedkjøringa kommer til å bli ekstra spennende siden det var 110% flatlys og knallhard snø i renna.– Synd dette her altså, denne sida er helt fantastisk når sikten og snøen er god, slo han fast da vi sto i bunn av henget 500 høydemeter senere.At han har rett er det liten tvil om. I topprenna var det bratt kjøring som føltes både eksponert og skummel i disse forholdene, men lenger ned er skiterrenget av typen man gjerne drømmer om. Så lenge forholdene er trygge er det store henget under Tydalsnebba et aldri så lite frikjøringsparadis med lange flanker mellom 30 og 40 grader bratt, og utallige muligheter for spennende veivalg. Heldigvis hadde vi tjue centimeter nysnø oppå det ganske harde, gamle snølaget, som gjorde at emneknaggen #pudder ble tatt i bruk på Instagram i etterkant av turen.Muligens noe ufortjent, men fortsatt hadde vi lama- og sportsbutikkeierens deilige, drømmefuruskog under oss.  Gudmund Kårvatn er stor fan av å gi hjembygda oppmerksomhet, og han har lyktes så til de grader at ved en anledning kom en familie fra Sør-Korea kjørende inn til Kårvatn i ens ærend for å se gården de –og 999 999 andre sørkoreanere- hadde sett på TV i det fjerne østen.– Hehe, ja, serien ble solgt til Sør-Korea, i tillegg til Danmark og Sverige. Både der borte og her i Norge var seertallene kjempehøye. En million så serien vår i Sør-Korea, forteller Gudmund.TV-serien han sikter til er barne-tv suksessen «Fjellgården i Trollheimen», som gikk på NRK første gang i 2009. Hovedpersonen i serien er Gudmunds datter Oda –den gang sju år-, og Gudmunds pappa (bæssfar). Alle spiller seg selv, og serien skildrer livet, naturen, gårdsdriften og hverdagen på Kårvatn fra vesle Odas perspektiv. Også den tidligere nevnte mureren og skikjøreren Terje Storli har en 10-sekunders rolle i en av episodene, og det var nok til å gjøre han til kjendis i Østerrike.– Ungene til noen på hotellet vi bodde på kjente meg igjen og ville ha autografen min. Det var ganske tøft, forteller Terje mens vi spaserer langs toppryggen på Tydalsnebba, heldigvis med mindre snø festa til fellene enn tidligere.Innspillingen av barne-tv serien kom til Todalen via Gudmunds pappa som var veldig glad i å filme jerv, og hadde levert bilder til produksjonsselskapet. I kjølvannet av den voldsomt populære serien har Gudmund rokert om plasseringen av gårdsveien for å slippe å få all trafikken rett utenfor frokostbordet sitt.Interessen for å filme gikk i arv, for Gudmund selv har laget to skifilmer i dalen, begge gangene med helikopter. Han var utvilsomt blant de første som arrangerte skifilminnspilling med helikopter i Norge, og dermed fikk omgått forbudet mot heliskiing.– Der borte filma vi blant annet. Føret var helt tullete bra, forteller Tore Korsnes, og peker på Skjerdingfjellet på motsatt side av dalen.Det markante fjellet med den tøffe og takkete ryggen har fete skilinjer på alle sider, og særlig på vestsiden er det drøssevis av tøffe renner. Tore –som altså jobber med å kjøre styre miniubåter på Nordsjøen- var en av gutta som fikk kjøre ski foran Gudmunds filmkamera etter å ha blitt flydd til topps på flere av fjellene i Todalen. Kommunestyret sa ja til helikopterbruken, og kommunen pluss lokalt næringsliv sponset moroa.– Jeg tror vi var blant de første i Norge som fikk prøve ut heliskiing på hjemmebane. Men vi kalte det selvsagt noe annet, sier Gudmund med et glis. Mange gårdbrukere er glade i å fortelle om hvor vanskelig det er å være bonde i Norge i dag, men Gudmund ser litt motsatt på saken. Han satser for fullt på luksuriøst storfekjøtt, men innser at det hjelper å ha andre inntekter i bakhånd. At gården fra barne-tv er omgitt av en drømmehage på størrelse med et middels fylke på Østlandet hjelper også. I tillegg til butikken, har Gudmund en liten stilling som forsker. Hvorfor? Jo, fordi Kårvatn har det reneste vannet og den reneste lufta i Europa.– Jeg styrer litt med en målestasjon borti her, som måler renhetsgraden i lufta og vannet. Her er det så rent at lufta og vannet på Kårvatn brukes som nullpunkt i forhold til tilsvarende målinger i Europa, forteller han ivrig.Men så var det hagen da. At gården har store utmarksressurser betyr ikke bare at kuene og oksene har god plass å boltre seg, men også at det strålende skiterrenget i lia bak gården er Gudmunds drømmehage.Ubåtsjåfør Tore Korsnes og murer Terje Storli herjer mellom furuleggene og tærgaiddene, og endelig kom sola fram igjen, da vi nesten var nede fra Tydalsnebba. Føret er av typen sløsj, avstanden mellom trærne er av typen perfekt og stemninga av typen stigende i takt med at høyden over havet synker. Furuskogskjøringa er på sitt beste, selv uten pudder, og det hele ender på hyttetrappa til Tore. Der venter kaffe, skitprat på dialekt i ettermiddagssola og #denfølelsen.TOPPTURER I TODALEN Tydalsnebba (1274 moh) Høydeforskjell: Ca 1000 meter Start og stopp: Kårvatn (220 moh) Den mest gåtte toppturklassikeren i Todalen, og arena for norgescup i skialpinisme (og norgescup i fjelltelemark før rando ble moderne). Turen gir både skogskjøring av ypperste merke og et fantastisk, langt heng over tregrensa. En variert og fin topptur som passer de fleste nivåer. Den aller øverste renna er bratt, mange velger å snu under denne, men det er likevel fullt mulig å kjøre fra toppen. Sørvendt.Skjerdingfjellet (1465 moh) Høydeforskjell: Ca 1300 meter Start og stopp: Kårvatn Over 20 østvendte renner i varierende bratthet og med perfekte «outruns» gjør Skjerdingfjellet til Todalens mest populære topptur for dyktige skikjørere. Det er ganske greit å følge skredtrygge ruter til topps, selv om toppryggen er lang og smal. Å gå helt til det høyeste punktet er krevende, men ikke nødvendig for å nå den fineste kjøringen. Også vestsiden har mange bratte skiruter som er fine når forholdene er trygge.Tverråbotnfjellet (1328 moh) Høydeforskjell: Ca 1000 meter Start og stopp: Kårvatn En noe slakere tur i forhold til Skjerdingfjellet og Tydalsnebba, men gir likevel Todalens fineste utsikt. Fra toppen ser du så å si hele Trollheimen. Vest- og sørvendt. Snøfjellet (1330 moh) Høydeforskjell: Ca 900 meter Start og stopp: Kårvatn En lett tilgjengelig klassiker, hvor den fineste kjøringa er på kulen et stykke under den høyeste toppen. Derfor er dette en nokså kort tur for de som kun vil ha den fineste skikjøringa. Perfekt helning og muligheter for spenstigere rutevalg gjør Snøfjellet populært. Nordvendt. Nordviksula (Sula) (1318 moh) Høydeforskjell: Ca 800 meter Start og stopp: Nordvik (setervei opp fra Todalen) Effektiv topptur med lang sesong på grunn av bilveien som går et stykke opp på fjellet. Lange og store, åpne flanker kjennetegner ned- og oppturen, som er brattest nederst. Her er det mulig å velge mellom et knippe bratte renner. Sør- og vestvendt. Strengen (880 moh) Høydeforskjell: Ca 700 meter Start og stopp: Fergekaia på Kvanne Effektiv tur i variert og kupert terreng, hvor det er relativt greit å gjøre trygge rute- og veivalg. Turen er brattest i toppen, og godt egnet for alle ferdighetsnivåer. Sørvendt.Grånebba (1305 moh) Høydeforskjell: Ca 1250 meter Start og stopp: Todalen Fjellet kalles Vassnebba lokalt, begge navn står på kartet. Fjellet blir mest gått fra Sunndals-siden, men fra Todalen slipper du å starte med skiheis. Fjellet har en lang og fin flanke på toppen, som flater ut nederst. Sørvendt.Viromkjerringa (1374moh) Høydeforskjell: Ca 1300 meter Start og stopp: Todalen Mest kjent som en tur fra Innerdalen, men Viromkjerringa når du på minst like kult vis fra Todalen. Stort og alpint massiv, og bratt og krevende terreng i alpine omgivelser. Kan gi fantastiske skiopplevelser når forholdene er trygge. Nordøstvendt.Neådalssnota (1621 moh) Høydeforskjell: Ca 1500 meter Start og stopp: Kårvatn Lang tur som også kan går fra Storlidalen i Oppdal, eventuelt som en tur mellom de to stedene. Det innebærer en lang shuttle med bil. Neådalssnota har en drømmebakke på hele 800 høydemeter –for de som orker på gå inn til den. Rambjøra (1158 moh) Høydeforskjell: Ca 1100 meter Start og stopp: Todalen Nabofjellet til Grånebba er noe lettere og slakere, og et godt alternativ for mindre rutinerte toppturfolk.