FULL RULLE: På friflyt.no kommer vi til å ha flere av Marianns tips fremover.

Lær eskimorulle

Les første innlegg i Mariann Sæthers padleskole.

Egentlig er det litt morsomt at jeg skal skrive en liten blogg om eskimorulle. Det er mange som kan skrive under på at jeg er en dårlig instruktør på dette området, og den siste jeg prøvde å lære endte opp med å se på Youtube og lære seg selv. Men, det er nå slik at jeg har fått med meg noen gode poeng etter disse ti årene i kajakken, og jeg skal gjøre mitt beste i å dele noen av disse poengene med dere.

Om man fokuserer på noen hovedelementer, og unngår de vanligste nybegynnerfeilene, så har man kommet langt. En av de største mytene ved en eskimorulle er at årebruken er det viktigste elementet. Dette er direkte feil, fordi det er hofter og knær som gjør mesteparten av jobben. Åren fungerer kun som et støttende element i en eskimorulle.

Ulike ruller

Det finnes flere måter å rulle en kajakk opp igjen på, og med tiden utvikler de fleste padlere sin egen, lille vri på standardrullene. Selv bruker jeg nesten ikke åren, og jeg sveiper åren ut på korrekt måte kun når jeg vet at jeg må klare å rulle opp igjen på første forsøk. Ellers har jeg lagt merke til at jeg starter med åra ikke engang i overflaten ofte, og sveiper bare minimalt før jeg er oppe igjen. For meg er det å rulle blitt som å sykle. Kroppen gjør det som skal til uten at jeg tenker over det. Og den eneste måten å komme dit på er å ikke være redd for nettopp å rulle. Mange ser på det som et nederlag å gå rundt mye i begynnelsen, men det er mye bedre å prøve såpass hardt at man går rundt, for så å bli vant til å rulle opp igjen, enn å fokusere på å holde seg oppreist og tørr. Om du har en hundre prosent rulle vil overgangen fra grad tre til fire gå mye greiere enn om du har holdt hodet tørt på grad tre, men går rundt på grad fire og sliter med å rulle raskt når du virkelig trenger det.

Man deler gjerne mellom ”C-til-C” rulle og ”sveiperulle”. I den førstnevnte deler man rullen opp i tre ulike deler, mens i en sveiperulle kombinerer man element en og to i en bevegelse. Det er ulemper og fordeler med begge. Med en C-til-C rulle har man gjerne litt mer tid til å tenke, og rullen kan også oppfattes og innlæres enklere, nettopp fordi man kan bryte den ned i tre enkeltdeler. Ulempen er at man ender opp med åren dypere i vannet, og man har mindre støtte i åren i kortere tid enn med en sveiperulle. En sveiperulle gjør at du kan bruke mindre tid på å sette opp åren, du får mer hjelp fra en aktiv åre som sveiper gjennom vannet fra start til slutt. Til syvende og sist kan det lønne seg å prøve begge måter å rulle på, og velge den som fungerer best for deg.

En håndrulle er en rulle uten åre. Kroppen beveger seg på samme måte som ved en vanlig rulle med åre, men det blir viktigere å bruke hoftene korrekt for å vippe kajakken opp. Mange opplever at å rulle uten åre er lettere enn med åre, fordi man da har en ting mindre å tenke på i selve rulleprosessen og kan konsentrere seg om det som faktisk ruller kajakken opp: Hofte og knær.

Hoftesnap

Man kan altså fint rulle en kajakk uten åre. Det beviser at en god eskimorulle sitter i hofta og knærne. Ved en såkalt hofte-snap så vipper du opp kajakken, og bruker egentlig bare åra som en støtte. Det aller første vi må trene er nettopp hofte-snapen. Dette kan du gjøre alene ved bassengkanten, eller ved å holde fast i fronten på kompisens kajakk. Dette er en eksplosiv og dynamisk bevegelse, som du må trene på for å få til hundre prosent.

C-til-c-rulla

Felles for begge rulla er at du setter opp på samme måte. De aller fleste ruller ved at høyre hånd leder an, men de som padler med venstrevridd åre ofte lar venstre hånd lede. Ved høyrehendt rulle:

Du lener deg godt frem, legger åra ved siden av kajakken på venstre side. Du må lene kroppen over kajakken, for å få tak i overflaten med åra. En av de vanligste feilene man gjør i starten er at man ikke venter med å prøve rulla til man kjenner at årebladet er over overflaten. Starter du mens åra er nede i vannet blir effekten naturligvis ganske mye mindre enn ved et korrekt start oppsett.

Når du er klar, fører du årebladet utover, til du har åra omtrent nitti grader på kajakken. Fra her bruker du hofta og knærne til å vippe kajakken opp, samtidig som legger press på årebladet. Med de brede, moderne kajakkene som vi har i dag er denne rulla gjerne litt mer vanskelig å få til enn sveiperulla, fordi man har samlet sett mindre moment for å komme opp enn når man sveiper hele veien fra fronten av båten.

Sveiperulla

Du setter opp på vanlig måte, men her er bevegelsen lengre og det kan være en fordel å bruke dykkerbriller første gangen slik at du ser hva du gjør med åra. Høyre arm skal være utstrakt, mens venstre arm skal holdes rimelig nøytralt inntil kroppen, og bøyd. Det som er viktig å huske på er at det er ikke egentlig armene og åra som gjør at du ruller opp, det er oppvridningen av ryggraden… Når du sveiper så fokuser på at du skal gjøre et stort sveip, legg litt press på årebladet nedover, men hold en liten kant på åra mot overflaten. Altså den kanten av åra som du leder med, skal ha en bitteliten vinkel oppover, slik at du ikke bare synker åra ned i vannet.

Avslutningen

På begge de to rullene er avslutningen viktig. Det aller viktigste er å huske på at hodet skal sist opp av vannet. Prøv å fokuser å se ned på det aktive bladet, på det viset holder du hodet i riktig posisjon hele veien. Det kan være hjelpsomt å avslutte rulla ved å lene seg litt bakover, rett og slett fordi da får man lavere gravitasjonspunkt. Samtidig er det viktig å huske på at med en gang du er oppe og har fått igjen balansen så må du igjen flytte kroppsvekten forover, for å forhindre at du blir ustødig og tipper rundt igjen.

Typiske feil

Det er veldig vanlig at man synker åra for mye i det man begynner å sveipe. Gjør man dette har man i realiteten bare dratt åra rett ned i forhold til vannflaten, og dermed har man ikke fått noe motstand i vannet å støtte seg på. I tillegg er en slik feil gjerne akkompagnert av at hodet kommer opp som en fisk over vannoverflaten, gispende etter luft. Det er en gyllen regel at hodet skal opp SIST.

Det er også en vanlig feil, spesielt når man har fått til rulla noen ganger, at man helt glemmer å bruke hofta. Husk at det er i hofta og knærne rulla sitter, bare der.

Det er også en vanlig feil, spesielt når man gjør sveiperulla, at man ender opp med å dytte venstre arm oppover mens man prøver å sveipe. Resultatet blir at man synker åra for mye, og man får ingen effekt av sveipingen. Venstre arm skal være veldig nøytral under rullinga, og det er i realiteten oppvridningen av ryggen samt hoftevrikken som gjør at du får vippet kajakken opp igjen.

En viktig ting å huske på når man setter opp for rulla, er at man skal lene kroppen ut og opp mot overflaten så mye som mulig. Om man bare ”henger” rett opp og ned under kajakken, selv om man lener seg frem, så er det mye vanskeligere å holde årebladet i overflaten, og det blir mye vanskeligere å få til en hofte snap.

Du må også være påpasselig med at hendene er over overflaten før du starter rulla, selv om man etter hvert kommer unna med å starte med hendene under overflaten etter hvert som man blir sikrere og sikrere på rulla.

Annonse
Annonse
Annonse