– Møtes på parkeringa klokka sju, foreslo Christian. 

– Kan vi ikke si halv åtte, jeg har knapt rukket å komme hjem fra forrige tur, var responsen min.

Vi ble enige og jeg svingte inn på parkeringen i Ingelsfjordeidet opptil flere minutter over halv åtte.

Sjekk ut Fri Flyts massive testarkiv her!

Nevnte Christian (Dramsdahl) og Håvard Skomedal Torvanger stod turklare og 7,5 kilometer anmarsj stod på menyen. Dagens hovedrett var sydegga på Møysalen, desserten pudderkjøring fra toppen om vi var heldige. Litt research indikerte at dette var nybrottsarbeid og det dempet heller ikke appetitten nevneverdig. Tidligere vinterturer på Lille og Storemøya og nordryggen hadde vært fantastiske og dette kunne bare ikke skuffe.  

Undertegnede var rimelig stinn i lår og legger etter litt for mange dager på tur og søvnmangel opp over ørene. Luntet bakerst innover Forkledalen mens Christian var som vanlig uforskammet opplagt og brøytet vei for oss.

...og finn Utemagasinets testvinnere her!

Noen timer gikk og vi kunne endelig se sydegga i profil. Virket som grei skuring, noe bratt her og der, men absolutt mulig å gjøre unna på normert tid var konklusjonen. Vi gjorde grundige vurderinger av snødekket før vi jobbet oss opp til innsteget og racket opp. Christian tok første taulengde og etter 4-5 meters klatring skjønte alle at dette kom til å bli en lang dag. Masse løssnø, og ingen plastret egg som vi hadde sett for oss. Jeg sa til gutta at jeg kunne snu der og heller møte de på toppen via normalveien for å spare tid, men det ville de ikke ha noe av. «Vi e jo et team».

Det ble mye gravearbeid oppover på «snøfreseren» for å kunne sikre der det var nødvendig og da «standplass - sikring klar» lød på radioen var vi rimelig kalde i skrotten. Klatret etter så fort det lot seg gjøre for å få følelse i fingrene igjen, men den velsignede solen tittet frem noen  høydemeter bidro til at trivselen steg mange hakk. Vi slet oss oppover mens timene gikk og ettermiddag gikk over til blåtimen som igjen gikk over til kveld.

Vinden kom i kast slik at all løssnøen vi skrapte vekk med stegjern & økser tok rennafart og kokte rundt hodene våres som en skypumpe. Til tider mer snøstorm enn spindrift. Håvard fikk kjørt seg på ett vertikalt opptak med tvilsom hooking på snøkrystaller og jeg fikk en taulengde krydret med to vertikale kaminer pluss en luftig travers hvor det eneste jeg kunne stå på var en liten mosedott som trosset tyngdekraften under melisen på fjellet. Nå skal det poengteres at vi storkoste oss på tross av «utfordrende forhold». Fantastisk utsikt til Vesterålsalpan, De glæmte tinder i Raftsundet og hurtigruta på sørgående.

Les vår test av klatreseler for bratte skiturer!

Mørket hadde lagt seg for lenge siden da en taulengde gjenstod. En vertikal vegg på cirka 10 høydemeter stengte veien videre. Vi rekognoserte alle veier og kom frem til at det var mulig å forsøke seg ut i østveggen over et svaparti og en kamin som forsvant ned i det bekmørke stupet i østveggen. Kortstokken ble snudd og det var Håvard sin tur igjen. Tauet gikk ut meter etter meter og plutselig ble vi flombelyst fra varden rett over hodene våre. «Standplass, kom igjen»!

Vi fulgte på og snart stod gutta krutt samlet på toppen med stjerner i blikket og enighet om at dette slett ikke var ueffent! Klokka var 22.00, lysløypa på Sortland, Melbu & Stokmarknes lyste i det fjerne og månen duppet så vidt over ishavet. Slike øyeblikk må man ta seg tid til å nyte  uansett om tærne er kalde og fingrene er frosne. Normalveien ned var delvis dekket med is, vi la derfor planene om å kjøre ned på ski på hylla. Samlet krefter og ruslet ned i dyp konsentrasjon. Ett feilsteg med tilhørende utglidning ville vært fatalt. Vel nede på aksla kunne skiene smettes på og 400 meters pudderparty stod foran oss før berg- og dalbanen ut Forkledalen ble forsert etter alle kunstens regler. 

Vi var tilbake ved bilen i ett-tida etter 17 timer ute i frisk luft. Tusen takk for nok en flott dag i vårt alpine paradis! 

Se flere bilder i galleriet under!

PS! Christian og undertegnede mørnet leggmuskulaturen dagen før Møysalturen på en flott islinje på Hinnøya. Den fikk det treffende navnet «Calves Burning Blues», 90m, WI5. (Satte den opprinnelig i WI4+ men det var nok brattere enn så).

Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.noterrengsykkel.nofriflyt.noutemagasinet.no og norsk-klatring.no.

Møysalen (1 263 moh)

  • Hinnøyas høyeste fjell og største celebritet. 
  • Et unikt område sommer som vinter med fantastiske muligheter for toppturer, alpin- og isklatring.