xcr i kulda

er det meningen at det ligger et islag inni jakka når man svetter i den under ca 10 minus, eller er gore tex oppskrytt tulle materiale?

Naturligvis blir det rim på innsiden hvis temperaturen innenfor jakken er under frysepunktet. Da klarer ikke jakken å transportere fuktigheten ut.

Feks brukte catozahl, hauge og ebbesen bare to tynne brynje-trøyer under goretexjakkene selv i temperaturer ned til effektive -60 bare for at jakkene skulle kunne klare å transportere fuktigheten ut.

sjekk http://www.brynje.no/public/index.php?set_language=no&cccpage=ekspedisjoner_detalj&set_z_ekspedisjoner=9

Hvordan du har klart å ha is inni jakka samtidig som du svetter skjønner jeg ikke helt. Har gore-tex xcr selv og det fungerer ypperlig for min del.

Gore-tex fungerer på den måten at membranen transporterer fuktigheten i den retningen hvor det er kaldest. (som regel fra innsiden av jakken og ut).

Eneste gangen jeg har opplevd rim på innsiden av jakken er når jeg har hengt fra meg jakken inne på afterski. Da er det kaldere inni jakken enn utenfor og rimet oppstår.

Ellers; Vask gore-tex jakken i følge vaskeanvisningen, og impregner den.

Det hele er vel snakk om god gammeldags fysikk, som Znadd^ er inne på. Har selv vært ute i fjellet på toppturer i nærmer 30 minus + vind og opplevd at det legger seg rim/tynt islag på insiden av gortexjakken. Om man har på seg kleslag innerst (+ evt lag nr 2) som transporterer varme/fuktighet utover og det møter et skall (goretex) som er sterkt nedkjølt vil det legge seg en tett hinne der fuktigheten møter kulden. Noe som igjen stopper evnen til å transportere fuktighet, og mer is/rim dannes.

Ser poenget med å gå kun gå i ringbrynje direkte under skallaget, noe av målet må da være at kroppsvarmen også holder gortex'en varm slik at den kan fortsette å transportere fuktighet, men vil man da ikke bruke mye energi/varme på å holde ytterlaget varm slik at det ikke tettes? Må i såfall ha ekstra isolerende lag klart når man stopper opp eller er mindre aktiv slik at det ikke legger seg rim på innsiden når man produserer mindre varme... (dun etc.. som ytterste lag utenfor goretex)

Forøvrig finfint diskusjonstema! Hører gjerne mer om gode ideer/råd på å kle seg når man er aktiv i kulde. surprised)

tror du er inne på noe her Bobby...
Det går på de samme prinsippene som med sovepose på snø. (Hvordan flytte 0-punktet, slik at du ikke våkner i en dam, med lettest mulig underlag osv. osv...)

er det jo greit å bruke bomull og, men er selv tillhenger av xcr. men ha en lett dun jakke tiljengelig når du stopper, som du bare tar utenpå gore tex jakken. og når aktiviteten begynner igjen, pakker du dunjakken ned igjen.

Gore-tex og andre membranmaterialer oppnår sine pustende og samtidig vanntette egenskaper gjennom å utnytte forskjellen i massetetthet mellom vann i flytende form og vann i gassform. Vannet fra utsiden som er i væskeform kommer ikke gjennom porene i stoffet mens vannet på innsiden (svette) er i gassform og slipper gjennom. Problemet oppstår når temperaturen er så lav at vannet kondenserer (går over i flytende form) før det har kunnet forlate jakken. Da legger kondensen seg på innsiden og fryser til rim. Membranmatreialer er derfor ikke ideelle for vinterbruk da de her fort mister sine pustende egenskaper, da er bomul og mikrofiber bedre egnet. Du får også fort kondensproblemer hvis du har vasket eller brukt jakken mye fordi imprignereingen på utsiden da slites av. Jakken er da forstatt vanntett fordi den egenskapen ligger i selve stoffet, men når vannet blir liggende på stoffet istedet for å renne av tetter det porene slik at pustingen blir dårligere.

RAS

” Massetetthet” tjo, men teknisk udnytter Gore-tex jo bare loven om ”partikel-ligevægt” (same story, new name). Interessant emne for der findes lige så mange teorier, som der er folk med meninger, og tests viser at det kun er i ekstrem kulde at membraner og coatninger ikke virker (alt efter kvalitet). Den med forflytning af ”0-punktet” virker, men det kan også klares ved at justere partikeltrykket. Derfor er det så smart, at de tekniske jakker (pustende) uanset hvilken membran eller coatning der bruges, har forskellige muligheder for at ventilere jakken udover puste-evnen. Det handler om at tilpasse ventilationen til aktiviteten (aktivitets niveauet – eller nivået på norsk tror jeg…).

Partikkellikevekt er "drivkraften", ja, du må likevel ha med massens beskaffenhet i regnestykket. Om kun partikkellikevekt var gjeldende ville vann trenge gjennom porene fra utsiden når trykket utenfor ble større enn innenfor, og det blir det fort ved kraftig regn. Derfor drar man nytte av at vannmolekyler opererer tilnærmet enkeltvis i gassform, mens de lettere binder seg sammen i væskeform. Man kan da lage porer som er så små at vanndamp slipper gjennom innenfra uten at vann trenger gjennom utenfra.

RAS

"Partikkellikevekt er "drivkraften", ja, du må likevel ha med massens beskaffenhet i regnestykket."

Helt enig!

Vand (H2O(g)) vil trænge gemmen membranen ude fra og ind, hvis trykket er større. Derfor funker fx gore-tex vældig dårlig i det tropiske bælte.

I princippet er vi nok enige, måske har vi haft forskellige lærebøger. Bortset fra at lufttrykket udenfor skalbeklædning – mig bekendt – sjældent bliver højere end inde, var det tilfældet ville jakken ”trykkes mod kroppen” (ala moderat vakuum) – indtil trykket er udlignet. For atmosfærisk luft diffunderer frit gennem membranen efter partikelligevægtsprincippet fra højtryk mod lavtryk.
I tillæg kommer nedbør på vores kanter primært som frontnedbør, altså ved lavtryk/høj- og lavtryks fronten, altså relativt lave tryk.

For Gore-tex er det sådan at porrerne er ca. 700 gange større end et vanddampmolekyle, H2O(G) trænger derfor lige godt ind som det trænger ud. Som du selv skrev (og som jeg ikke var uenig i), er det massetætheden (H2O(g)) der afgører diffusionens ”størrelse” og i princippet retningen, H2O(aq) slipper slet ikke igennem.
Hver eneste Gore-tex pore er 20000 gange mindre end den mindste form for H2O(aq) – vanddråbe, hvilket derfor ikke kan trænge gennem pga. størrelsen sin, og det er jo på sådan form (aq) nedbøren for det meste kommer.
Der til kommer, at vand er meget stærkt bundet sammen, og det kræver mange kræfter at ændre H2O(aq), til H2O(g), dvs. vi snakker altså meget store tryk, som atmosfæren ikke selv klare.

Nå den her tråd er vist blevet kapret (sorry), skal vi fortsætte den fysisk/kemiske debat, burde vi måske starte vores egen tråd…

RAS

Jeg har ikke jobbet med Gore-tex efter den nye XCR udgave, da bliver tallende for porrerne sikkert noe større end ca. 700 gange større end et vanddampmolekyle, og noe mindre end 20000 gange mindre end den mindste vanddråbe.
Kender ikke disse tal...

 
Annonse
Annonse
Annonse