typisk

at det ikke snakkes om uforsvarlighet eller dårlig dømmekraft når det er deltakere på en organisert dnt-tur som blir tatt i skred. ikke hadde de søkere, ikke hadde de sonder, de hadde ikke en gang spader med seg. hvis ti av tolv ble tatt av skredet, hva sier det om måten de bevegde seg i terrenget på?

turlederen vurderte området som trygt, fordi "det var ingen skavl på toppen". men været var så dårlig at de måtte snu, ser de ikke sammenhengen? i mediene påstås det at de var erfarne og velutdannede ("opptil flere hadde brekurs" leste jeg et sted), men det kommer ikke fram om noen hadde erfaring med å vurdere skredfare...

til sist: kondolanser til den omkomnes etterlatte.

sakset fra nyhetssaken på friflyt.no, der turlederen uttaler seg:

"- Jeg så ingen snøskavl på toppen av ryggen. Det var heller ingenting som tydet på at området var rasfarlig. I utgangspunktet burde jeg først sendt ned en person for å se om det skjer noe. Men sikten var svært dårlig og jeg ville holde alle samlet. Derfor setter alle utfor samtidig, sier turlederen til Bergens Tidende."

her er det noe galt. 1. "jeg så ingen skavl." skredfaren kan være enorm selv i sider uten en skavl! 2. "Det var heller ingenting som tydet på at området var rasfarlig." hadde de gravd snøprofil? var ikke vinden så sterk at de måtte snu? 3. "Jeg burde først sendt ned en person for å se om det skjer noe." eller kanskje finne en annen vei, hvis usikker? men neida, heller alle mann alle rett i skredfella...

her begikk man altså omtrent alle de klassiske feilene. påfallende, synes jeg, at ingen påpeker dette offentlig. hadde de funnet en kar med hjelm, feite ski og skredsøker under snøen i det samme henget, ville hysteriet vært vanvittig... det tror i alle fall jeg.

uff, klarer ikke la være å hisse meg opp.

Er enig i at debatten bør komme frem og ikke minst føres på et SAKLIG nivå, noe som desverre ikke er alt for vanlig her på forumet.
Likevel mener jeg at vi bør drøye litt, av respekt for den omkomnes etterlatte.

Kondolerer

jeg er i grunnen enig i det, billabong. vi lar det ligge en stund, men hjelp meg å huske at vi må ta opp igjen dette ved en senere anledning. jeg synes dette er viktig, fordi enhver diskusjon som for folk til å tenke gjennom dette er en god diskusjon...

enn så lenge,

Men er litt uenig i at det må få vente, er redd eg er litt kynisk her, men kvar gang ein "ekstrem kjøyrar" vert tatt er det full debatt/utsjelling av brett og fatski folket/hovudlause risikotakarar i alle landsdekkande aviser. Det eg vil poengtere er at dette er eit typisk resultat av norsk fjellkunskap/tradisjon, der ein annser skavlar og helling som dei einaste faktorane. Røde kors følg rygg vær trygg formel er ikkje alltid like anvendbar.

vi har i norge ein lettare forvrengt ide om at skred berre tek Ekstrem kjøyrerane, så lenge vi unngår skavlar. for all del skavlar er skumle saker, men dei er relativt harmlause i forhold til leheng.

dette innlegget mit er i ferd med å spore av, men det eg vil sei er at ei side som du har ansett som trygg kan vere svært utrygg på enkelte dagar samtidig som typiske fonnsider kan vere dønn stabile på andre tidspunkt. vil sei at den amerikanske skredreglen, timing is everything er mykje betre egna. det seier ikkja at du er trygg på noko spesialt tids punkt eller plassering

dette er ein diskusjon som burde vore førd i eit litt "breiare" medie.

Enig i at det ikke er riktig å debatere så tett innpå ulykker, men i media spekuleres og debateres det uansett mens nyheten er fersk.

Jeg mener det er feil å diskutere de(n) ansvarlige sine beslutninger, da:
1. Det finnes svært lite info om hva som har skjedd
2. På generelt grunnlag; Det er kun den/de som var der som er i stand til å vurdere situasjonen

Det som derimot bør frem i lyset er jo den vanlige visa om at så lange man gjør noe som er annerledes enn det vanlige folk gjør - og noe galt skjer, er man uansvarlig. Og de sedvanlige hylekor om div forbud dukker opp som snegler etter regnfall.

Det at det brukes millioner på bortkomne rypejegerer uten kart og kompass hver høst, at bataljoner av anorakkledde løper rundt i påskefjellet og leter etter appelsinturister i trikot og null vurderingsevne, det stiller ingen spørsmålstegn ved.

Men hvis en ekstrtemskikjører, klatrer e.l. er uheldig - eller for den sak skyld uansvarlig, da tar det jaggu av...

jeg tar innover meg at jeg kanskje ikke bør kritisere den eller de som som tok beslutningene i akkurat denne saken, utgangspunktet er mediadekningen der en del av de vurderingene som kom fram virket litt "rare" for meg.

det er det som er grunnlaget for å ta denne diskusjonen, for jeg har ikke noe ønske om å henge ut enkeltpersoner eller ta fatt i enkelthendelser. tanken var å sette i gang en bred diskusjon rundt to ting:

1. hva slags holdninger og kunnskap bør man ha, og hvordan skal man sikre at nye metoder og tankemåter som sikrer mindre risikofyllt ferdsel i fjellet blir tatt hensyn til?

2. hvordan skal vi, som frikjørere, forholde oss til skjev og forvridd framstilling av virkeligheten? hvem gjør gode vurderinger, hvordan gjør man dem, og hvordan formidle hva som er fornuftig? medienes hylekor i forbindelse med våre aktiviteter hører ingensteds hjemme, og kanskje er det på sin plass med litt tydeligere kritikk av den vanlige turgjengers handlinger og holdninger.

Dere glemmer et viktig poeng i denne diskusjonen og det er at VI oppsøker farene til en mye større grad enn "vanlige" folk. Vi må da akseptere at vår vurderingsevne blir stilt spørsmål til.

Kanskje turlederen tok et feilvalg, men valget hennes dreide seg om å komme ned så trygt som mulig. Når vi er ute i fjellet og skal "leke" velger vi BEVISST noe som innholder større risiko. Det er en vesentlig forskjell.

Jeg er ellers ganske enig i mye av det som blir skrevet her, men vi må huske at vi ikke er vanlige påsketurister...

En ekstremutøver velger farer og høy risiko, og er, som nevnt over, bevist farene rundt det han gjør. Det er forståelig at menigmann stiller spørsmålstegn ved handlingen, men når menigmann og den vanlige turgåer ikke forstår den generelle risikoen med å ferdes til fjells, blir det en bevistløs tilnærming til handlingen.

Eks. Det er helt greit å gå seg bort i fjellet hvis været blir dårlig. Da er man unnskyldt og handlingen er ikke feil på noe vis. Det å gå på fjelltur uten å være i stand til/forberedt på å takle dets riktige elementer(snø, vind og tåke) har man en bevistløs holdning. På samme måte som en frikjører som dunker ned fjellet uten skredutstyr og uten å ta riktige forberedelser for sin adferd.

Er man derimot bevist risikoen og følgene av sine handlinger, og reagerer deretter kan man på mange måter ikke klandres. Mener nå jeg.

 
Annonse
Annonse
Annonse