ekstremsport?

Hvor går grensen for når det man driver med blir ekstremt? Jeg synes personlig at jeg er kjempefeig og ikke tør å sykle/kjøre noe bratt i det hele tatt, eller at det er skummelt å klatre, eller at jeg hopper høyt eller langt......mens andre sier at jeg er gal.....er det bare slik fordi vi sammenligner oss med idolene våre som vi ser på filmer og på bilder...? ...eller? ....men hvor går denne grensen? er det vi selv som bestemmer...eller er det omgivelsene...og hva er egentlig ekstremt?

...bare gjør det du digger. Her på sia og i FF-blekka er det tydeligvis det å vise seg fram som gjelder, mens vi andre driter i dette. Hvis du er i tvil, så piss på en showoff-fjortiss neste gang du ser en. Føles det godt, har du gjort noe riktig.

Det finnes bare en ekstremsport, og bare 50% av befolkningen kan utføre den, jeg sikter til å få barn! Her snakker vi om selvpåført smerte i ryggbruddsklassen, med enorme konsekvenser uansett utløp.De resterende 50% som egentlig bare til nå har vært med på morroa, går inn i en transetilværelse langt fra 9-4, og bunnløst pudder, her er det null søvn og dritt til langt oppetter leggene!
Hvis FF skulle finne på å lage en reportasje med heading "extrem sport", måtte det blitt reportasje hjemme hos et par med trillinger eller 4linger, der snakker vi ekstremt!
Alt annet blir peanuts.

 
Annonse
Annonse
Annonse