Problemet til Narvik er at det ligger altfor langt nord, uten store byer eller tette befolkninger i umiddelbar nærhet. Dessuten er det for mørkt midtvinters og for bratt rykte til å innhente særlig cashflow fra grupper og barnefamilier på chartertur som holder økonomien til de store Norske og Svenske i gang. Narvik kan bli verdens beste skianlegg i gode skikjøreres øyne uten å kunne innhente de store pengene. En heis er utrolig dyr å drive. En koblbar stolheis koster fra ca. 20 - 30 mill å sette opp, med årlige driftsutgifter på ca. 1,2 mill, mens en like lang t-krok koster rundt ¼ del å drive. Til sammenligning er 20 mill i årsomsetning nok til å komme på topp ti i omsetning av norske skianlegg, noe Narvik sikkert ikke er i nærheten av. Jeg mener ikke at det er umulig å tjene penger i Narvik, men det vil kreve betydelig innsats og dyktighet. Slik jeg ser det er ikke Narvik et Klondike der utsiktene for sikker inntjening er god, de mulige investorer må i så fall være ihugga idealister, noe de fleste smarte kapitalister ikke er. En par gode konkurser, gjeldsanering og et skianlegg på billigsalg er ofte nødvendig for å få investorer med drivkraftig kapital og fart på sakene, fordi nødvendig infrastruktur er så dyr å bygge at det nesten er umulig å tjene inn. Med sine bratte bakker, seine sesong og ugunstige men dog unike beliggenhet med offpistemuligheter i verdensklasse sier det seg selv at segmentet er smalt og ikke hvermannsen. Alle kunder er viktige, Studenter og fattige Svensker er ikke å forakte, men sett i et kortsiktig perspektiv er det ikke de som legger igjen de store summene. Jeg tror mulighetene for Narvik er bra hvis man først får det til, og finner sine kunder man kan selge destinasjonen til. Flyplass har dere jo, så det er fysisk mulig å få folk dit. Fernie i Canada er også et sted som ligger midt i ødemarken uten særlige fasiliteter og som det segmentmessig kanskje går an å sammenligne seg med. Norge er forholdsvis billig å dra på skiferie til for f.eks. Amerikanere, mange pengesterke amerikanere har kanskje et bra nok ego til ikke å la seg skremme av bratte bakker og dessuten opptatt av det unike, eksotiske og eksklusive. Avmystifisering kan kanskje være viktig for det Europeiske massemarkedet: Kvitfjells kundegrunnlag besto kun av lokale, spesielt interesserte og racingsalpinister så lenge de markedsførte seg med ”72° bratt” og tjente ikke penger før de fikk alternative familiebakker og la all vekt i markedsføring på at de var et allsidig familiested. Narvik har utvilsomt noe av det samme problemet, mange lar være å dra til Narvik fordi de ikke tør, men det er neppe så ille som de forestiller seg. En slik avmystifisering uten å ødelegge Narviks særpreg tror jeg er viktig før man kan drive effektiv kommunikasjon mot Europeiske operatører, for man må ha et produkt de tror de kan selge lett til sine kunder. I tillegg bør man skaffe seg en formening om hvem som er villig til å dra på skiferie i mars, april og mai, disse er kanskje få og spredt, men fordelen er at Narvik i denne perioden har færre reelle konkurrenter.
Problemet til Narvik er at det ligger altfor langt nord, uten store byer eller tette befolkninger i umiddelbar nærhet. Dessuten er det for mørkt midtvinters og for bratt rykte til å innhente særlig cashflow fra grupper og barnefamilier på chartertur som holder økonomien til de store Norske og Svenske i gang. Narvik kan bli verdens beste skianlegg i gode skikjøreres øyne uten å kunne innhente de store pengene. En heis er utrolig dyr å drive. En koblbar stolheis koster fra ca. 20 - 30 mill å sette opp, med årlige driftsutgifter på ca. 1,2 mill, mens en like lang t-krok koster rundt ¼ del å drive. Til sammenligning er 20 mill i årsomsetning nok til å komme på topp ti i omsetning av norske skianlegg, noe Narvik sikkert ikke er i nærheten av. Jeg mener ikke at det er umulig å tjene penger i Narvik, men det vil kreve betydelig innsats og dyktighet. Slik jeg ser det er ikke Narvik et Klondike der utsiktene for sikker inntjening er god, de mulige investorer må i så fall være ihugga idealister, noe de fleste smarte kapitalister ikke er. En par gode konkurser, gjeldsanering og et skianlegg på billigsalg er ofte nødvendig for å få investorer med drivkraftig kapital og fart på sakene, fordi nødvendig infrastruktur er så dyr å bygge at det nesten er umulig å tjene inn. Med sine bratte bakker, seine sesong og ugunstige men dog unike beliggenhet med offpistemuligheter i verdensklasse sier det seg selv at segmentet er smalt og ikke hvermannsen. Alle kunder er viktige, Studenter og fattige Svensker er ikke å forakte, men sett i et kortsiktig perspektiv er det ikke de som legger igjen de store summene. Jeg tror mulighetene for Narvik er bra hvis man først får det til, og finner sine kunder man kan selge destinasjonen til. Flyplass har dere jo, så det er fysisk mulig å få folk dit. Fernie i Canada er også et sted som ligger midt i ødemarken uten særlige fasiliteter og som det segmentmessig kanskje går an å sammenligne seg med. Norge er forholdsvis billig å dra på skiferie til for f.eks. Amerikanere, mange pengesterke amerikanere har kanskje et bra nok ego til ikke å la seg skremme av bratte bakker og dessuten opptatt av det unike, eksotiske og eksklusive. Avmystifisering kan kanskje være viktig for det Europeiske massemarkedet: Kvitfjells kundegrunnlag besto kun av lokale, spesielt interesserte og racingsalpinister så lenge de markedsførte seg med ”72° bratt” og tjente ikke penger før de fikk alternative familiebakker og la all vekt i markedsføring på at de var et allsidig familiested. Narvik har utvilsomt noe av det samme problemet, mange lar være å dra til Narvik fordi de ikke tør, men det er neppe så ille som de forestiller seg. En slik avmystifisering uten å ødelegge Narviks særpreg tror jeg er viktig før man kan drive effektiv kommunikasjon mot Europeiske operatører, for man må ha et produkt de tror de kan selge lett til sine kunder. I tillegg bør man skaffe seg en formening om hvem som er villig til å dra på skiferie i mars, april og mai, disse er kanskje få og spredt, men fordelen er at Narvik i denne perioden har færre reelle konkurrenter.
