Holdninger til skred og skredfare.

Har sånn smått begynt og forberede meg til en vinter med mye bra off pist kjøring. Tidligere denne uka startet jeg og lese boken: Skredfare av Markus Landrø. Boken setter leseren godt inn i de forskjellige typene skerdformer og risikoene med og ferdes i utsatt terreng.
Etter som jeg har blitt mer og mer fasinert av skred og skredfare ønsker jeg å vite litt om hvordan holdninger det er til temaet.
Alle som kjører i bratt skredterreng burde jo (etter min mening) ha en mening/holdning. Er det slik at folk gir blaffen i skredfare og setter utfor hvor det nå enn måtte være, eller har folk en god holdning til sikkerhet ved ferdsel i skredfarlig terreng.

Jer er også litt interessert i å vite hvilket sikkerhetsutstyr det er vanlig og bruke blandt folk som ferdes i fjellet.

Sekv er jeg ganske ny i gamet og har ikke gått til annskaffelse av slikt utstyr. (Skredsøker, søkestag o.l.) Har selvfølgelig tenkt å gjører det!

Grunnen til at jeg er så pass nyskjerrig er at jeg har en følelse om at mange rundt om kring begynner og bli mer bevist på hvilke risker de utsetter seg for.
Håper på seriøse svar. Takk!

linken om debatt om skredsøker lenger nede på sida.

Kjører alltid med søker, stang og spade når jeg kjører offpiste og det regner jeg med de fleste andre gjør også, ellers har de ikke mye vett i skallen.

Har lest innlegget om utstyr, er mer interessert i folks holdninger

Lær deg nok om snø og skredfare til å kunne gjøre egne vurderinger av skredfare, så unngår du å utsette deg og andre for større fare enn nødvendig. Kjører også med sm, spade og søkestang, uten at skredfaren blir mindre av den grunn. Det er min holdning.

for alle innleggene, håper at flere vil fortsette og skrive innlegg.

En del personers holdninger til skredfare tror jeg kan sammenliknes med det jeg opplevde på Juvass i dag. Ganske mange telemarkkjørere kjørte i avmerket fareområde for bresprekker. Har selv sett at det for kun 2 uker siden var store åpne sprekker i området. Disse sprekkene var nå dekket av drevsnå: Altså MEGET farlig område.

Etter det jeg kan forstå sier du at folk har en veldig risikabel holdning til farene ved å færdes i utsatt terreng. Stemmer?

Synes folk burde tenke seg litt om før de setter utfor slike plasser.

så slipper man kompisen utfor først. En som svinger mye! :P

Han kan komme helskinnet ned og du bli tatt i ras etter samme spor!

Altfor mange stoler på at der andre har kjørt er det trygt!

Vet det var et innlegg med ironi Lok, men situasjonen er tross alt som jeg beskriver.

er det viktig å kjøre én og én ned slike steder. Neste mann må aldri starte før han ser at kjøreren foran er kommet i "dekning" lenger nede. Da har man i allefall noen som kan lete. De aller villeste ekspedisjonene bør nok utsettes til etter førefallet på våren, og heller ikke da bør man kjøre alene.

Jeg, som mange andre, synder jo mot dette rett som det er. Skikjøringen er jo som regel mest fristende rett etter store snøfall? Og hvis ingen andre har tid? Ja, da drar jeg ofte uansett... Det er jo dritvanskelig å la være.

Har sm og spade med + søkestang når jeg kjører med andre.

Kjøre en og en på slike steder?

Selv har jeg totalt noia for skred og kjører etter jungelordet "Er man i vil, så er man ikke i tvil..."

Dvs at jeg ikke kjører om jeg har den minste tvil om det er usikkert.

Flere burde ha den holdningen! Kjører aldri på steder der jeg tviler på sikkerheten. Folk som gjør det burde prøve å ligge noen minutter under snøen, for å kjenne hvordan det er... trur det kan gi mange en aha-opplevelse!

Hvis du holder på med frikjøring oppholder du deg til tider i skredfarlig terreng, og du har allerede da akseptert en mye høyere risiko enn det carving-Hansen har med sin kjøring. Da må man ta litt forholdsregler når man ser at faren kanskje er litt større enn ellers, som å kjøre én og én.

Tenkte jeg skulle gi deg grunnen til at jeg er en pyse:

Har ved et par anledninger vært markør under skredøvelser. Det innebærer at man blir gravd ned med sovepose og liggunderlag, kanskje også en termos med kaffe. Høres koselig ut,men når det har gått litt tid begynne man å bli veldig klar for å komme deg ut og opp. Og når du hører søkegjengen passere gang på gang, og ser søkestengene slå ned ved siden av deg uten å treffe,så blir du litt matt.Og når man ligger under der i soveposen og venter så tenker man selvfølgelig på hvordan hadde det vært uten sovepose, liggeunderlag og kaffe?Og i tillegg uten armslag eller pusterom? Prøv selv.

En annen øvelse er å lage en halvmeter dyp grøft som du legger deg ned i med ansiktet ned og armene langs siden. Få noen til å hive snø oppå deg. Prøv da å reise deg opp.
Setter en femmer på at du må ha hjelp.

Vel, det er noen av grunnene til at jeg har noia. Og selv om jeg har dette i bakhodet, har jeg jevnlig gode pudderdager i bratt terreng.

God vinter! smile

I dag skal alt være så ekstremt. Men plutselig kommer hverdagen, og den kan bli mørk!

 
Annonse
Annonse
Annonse