ka skjedde egentlig med TUA?

sitter her i mørket. ute så regner det. ligger bare slaps på bakken... men drømmer meg opp i fjelle på kvitlagte skråninger med mine bubba ski.. døm står å venter, klare for botnløs pudder... uhhh. dreeeam smile

På tide med en liten stemningsrapport og gjennoppliving synes jeg. Hadde en fin kveld i går, som på mange måter er et godt eksempel på hvor morro man kan ha det selv når både forutsetninger, tid og forhold generelt setter begrensninger. Etter de siste døgers, av vårherre, velplasserte snødrop, var det dags for undertegnede å tilfredstille snøabstinensene som har herjet med meg siden søndag. I mangel på tid og utvidete mandater fra ØK måtte jeg utnytte elementene i nærområdet. For uinvidde og de som ikke er helt oppdatert på skisportens utvikling de siste år spiller overskriften på nettopp dette. BC står for back country, og er det ungdommen kaller det fra før av kjente, norske uttrykket off-piste. For dere som er skikkelig utdatert handler dèt om å kjøre ski bakenfor heis og bortenfor løyper. Jibbing har ingenting med å svinge med seilbåter. Det er også noe ungdommen driver med. De hopper baklengs på ski med bøy bak og sklir på gelender og trapper. Det første gjør jeg. Det siste gjør jeg ikke, men det er nå et fint ord om ikke annet. Vel, uansett, jeg kastet hodelykt, ski og feller inn i bilen og kom meg kjapt opp Fjellseterveien til Skistua.

Gråkallen lå mørk og pent innpakket av snø. Bratt og fin med trollstemning og tunge trær som kulisser peset jeg oppover bratta, måtte krysse masse de første høydemetrene som var hoppbakke i fordums tider. Opp fra tregrensa var snøen fortsatt dyp og lett vindpakket på toppen, følte meg nesten litt 007-ish med radarinstalasjoner, antenner og gamle sandsekkstillinger badet i månelys. Det kom ingen "Stoj" og knatring fra Kalasher, så etter å ha røsket av fellene, justert ned staver og hodelykt var jeg klar for nedturen.

Med byens lys foran skituppene, fjorden mørk og dyster under meg og månen som lysstøtte tippet jeg utfor, myke, lette svinger i vindpakket pudder, støv og biter rundt meg, stor fart, adrenalin og melkesyre som musikk i den fullstendig lydløse skogen. Mykt, lett pudder i skogen, snorkelføre, fjærende hoppsvinger godt tilbakelent, herregud for en lek! Stillheten er borte, min egen syke latter og falske gledessang overdøver skogens stillhet. Markatraverne fikk noe å tenke på ivertfall. To turer ble det. Alt i alt sesongens beste. Ikke pga høydemeter, utfordringer og snøforhold, men fordi summen av opplevelsene, helheten og den egoistiske gleden av å ha noe sånt helt for meg selv gjør det hele til en Stor Opplevelse.

Det er godt at flere føler behov for å dele sine skiopplevelser med oss alle. Etter en trøstesløs langhelg uten skikjøring i Oslo er jeg nå tilbake i Nord-Norge hvor sneen laver ned (og det har den gjort i ett par dager).
Sitter på jobb og humrer i skjegget over turene på ski jeg skal ha i tiden fremover. Selv om hodelykt er tvingende nødvendig innen man forlater jobben, er det mange muligheter.

Tiddelibom

altfor lenge. Savner noen gode opplevelser...

minusgrader i lufta med rim og frost på frontruta vekker kriblingene i føt'n etter kvitere og løsere underlag på bakken smile
JUHUUY! snart er vintern her!!

No har eg finlese heile tråden og sit her med tårer i augo. For kva resulterte denne lesinga i? Jau, eg måtte gå ned i kjellaren og pusse støvet av mine gamle Tua, deretter gjekk eg ned i garasjen og strauk på mine Nansen, og trur du ikkje det dukka opp eit par MT 54 i den mørkaste kroken! No er eg ute etter eit vedunderstoff som kan restaurere nokre låge, knallharde lærstøvlar, kanskje Historisk Museum har noko eg kan bruke?

Gamle bindingar og stavar dukka opp, det som manglar no er at eg kjem inn i min gamle, raude fjellanorakk igjen, dette kan nok by på det største problemet.........

Lowe-hua er framleis i bruk, Dermizax er bra og toppane i Nordfjord er snart klar!

Dei som er så himla opptekne av kanadiske moteplagg og det feitaste/dyraste av ski har kanskje ikkje fått med seg kva telemarkskøyring var og for nokon av oss er....OK, eg er ikkje viljug til å kvitte meg med plast og feite solar eg heller då...Jatakk begge deler!

Og der fekk eg tørka tårene med mine velbrukte, sugande Montanafellar. Ser verkeleg fram til igjen å setje signaturen i jomfrueleg nysnø, det er trass alt det dette handlar om, nytt eller gamalt utstyr!....Men Tua revolusjonerte moroa mi då....

God vinter!

No har eg finlese heile tråden og sit her med tårer i augo. For kva resulterte denne lesinga i? Jau, eg måtte gå ned i kjellaren og pusse støvet av mine gamle Tua, deretter gjekk eg ned i garasjen og strauk på mine Nansen, og trur du ikkje det dukka opp eit par MT 54 i den mørkaste kroken! No er eg ute etter eit vedunderstoff som kan restaurere nokre låge, knallharde lærstøvlar, kanskje Historisk Museum har noko eg kan bruke?

Gamle bindingar og stavar dukka opp, det som manglar no er at eg kjem inn i min gamle, raude fjellanorakk igjen, dette kan nok by på det største problemet.........

Lowe-hua er framleis i bruk, Dermizax er bra og toppane i Nordfjord er snart klar!

Dei som er så himla opptekne av kanadiske moteplagg og det feitaste/dyraste av ski har kanskje ikkje fått med seg kva telemarkskøyring var og for nokon av oss er....OK, eg er ikkje viljug til å kvitte meg med plast og feite solar eg heller då...Jatakk begge deler!

Og der fekk eg tørka tårene med mine velbrukte, sugande Montanafellar. Ser verkeleg fram til igjen å setje signaturen i jomfrueleg nysnø, det er trass alt det dette handlar om, nytt eller gamalt utstyr!....Men Tua revolusjonerte moroa mi då....

God vinter!

Er den død eller lever den?

Vi kan vel puste liv i mimre-tråden igjen?

Husker meget godt mitt første møte med Tua Cirque, i Svets i 1991/92 sesongen. Jeg slet meg oppover og særlig nedover med mine gamle vindskeive A-skia med runde stålkanter. Så fikk jeg prøve et par Cirque på et "telemarkterff" i Arosa. Da var jeg solgt.. eh.. skiene var solgt. De var trofaste undersåtter på X turer i Norge, japan og alpene deriblandt Piz Buin og Piz Kesch. Hadde 3-4 forskjellige bindinger fra først Super telemark 3-pin til RIVA II.

Skiene hang med helt til de første Scarpa helplast støvlene kom. Cirque'en var rett og slett en ski forut for sin tid (IMHO) men var litt for smale. De ble etterhvert skiftet ut til nyere TUA-modell: Helium. Som andre nostalgikere har jeg dem selvsagt forsatt. Desverre ruster de sakt ei stykker i garasjen, men burde selvsagt ha fått glass og ramme i stua smile Hm... Noe å tenke på der.... hva sier kona til det tro...

denne tråden bør vel egentlig Fri Flyt trykke opp som bok. en fantastisk, nostalgisk tuabok rikt illustrert med bilder fra glansdagene. Tidenes julepresang!

Første gang på forumet på over eitt år og denne tråden lever framleis. Hurra! Sender den til topps igjen.

men d*ven kor tynn!!
Te dags dato syns at denne skia kanskje e den peneste skia som e laga. Også lyste det gult i snøen av sålen på den.

http://cgi.ebay.com/TUA-TELEMARK-SKIS-BINDINGS-192CM-EXC-COND-USED-19_W0QQitemZ160050339617QQihZ006QQcategoryZ62216QQssPageNameZWDVWQQrdZ1QQcmdZViewItem

Nå har jeg lest hele tråden og brukt over en time tror jeg...
-mye artig.
Jeg ønsket meg Tua en gang. ELLER OLIN. Men morotto var mye bedre sa faren min etter å sett på prislappene.
Dolomiti og overdrive ble min bane. Jeg ønsker meg fortsatt Tua eller Olin ski....

Ofe

Jeg har nå solgt mine TUA Big Easy. Skulle egentlig hengt de på veggen i stua.. Jeg hadde nok ikke vært telemarker om ikke TUA hadde lokket meg med sine fyrrige detaljer i 94. Lev vel.

https://tua.ski/


OppTurRemi

Tua skiene som du finner på linken er lite sammenlignbare med skiene i Tuas storhetstid. Hvem faen med respekt for seg selv kjøre 1,74 lange ski? hadde jo lengre ski en det da jeg var 11-12 år gammel. Beste tipset er å sjekke finn.no, finner forsatt mange fine og brukte Tua ski til en latterlig pris. Har forsatt mine Tua ski, dog med ny beksøm støvler og bindinger. Bruke de når det er Verdens Mester føre smile 

 
Annonse
Annonse
Annonse