ka skjedde egentlig med TUA?

..dem hadde jo en masse nye ski på gang for denne sesongen, og så plutselig: Poff! Borte vekk. Sjøl om mange vil påstå at tua hadde utspelt sin rolle, va det litt trist at "de gode gamle tua-skien" no e historie.

For min del begravde jeg mine gamle Tua Montets i vannet ved parkeringsplassen på Stryn sommeren 98. Trist og vemodig å tenke på for en patetisk gammel mann med en hang til å drømme om svunne tider.

Jeg parkerte mine Montets etter et ørliten ulykke i Vassfjellet vinteren 1996. Verdens beste skidoktor kunne iklke fått dem på beina igjen... Hadde også gleda meg til å se en ny frisk fra tua, vurderte å kjøpe et par til toppturer og slikt.

Det gikk rykter om at de prøvde å skaffe penger for å starte produksjon. Da fikk de vel ikke det da! Mine Montets henger på veggen, der de hører hjemme!

Det var som faen - vi må ha krysset skispor noen ganger! Var masse i Vassfjellet i den tida da vi hadde tua, norrøna og mountaincap - studerte fra 95-98, kjørte latterlig mye ski og hadde nesten ikke vekttall 2. semester. Fine daga.

Så du kjører ikke med TUA lengre rangle? Selvinnsikten er det derimot ikke noe å si på wink

...da jeg første gang kjørte mine Toute Neige i løssnø; ohhlalalalala!!! Hvilken sinnsyk svevefølelse! Og under vekslende forhold tok skia i mot absolutt all snø med den største ro; løst, skavlete, vått, tungt, alt bare prellet av og kjøringa var en deilig dans på duvende dyner. Ja, ja, jeg krølla minst to par Toute Neige i kuleløypa i hemsedal, titanal er noe dritt. Men dette er jo over 10 år siden...

Tenker nok at vi har krysset mange skispor ja. Det var jo i de tidene at det var sinnsvakt mye løssnø i vassfjellet. kjørte flere ganger i uka, og mora meg stort. Hadde ikke norrøna, men berghaus og helly hansen. Antall vekttall for min del våren 96 var 10. Karaktersnittet på de ti vekttallene var som fortjent. rundt 3.5, måtte ta opp fagene på et senere tidspunkt. Dama holdt på å inndra sesongkortet. Sur som gamle gymsokker var hun også. Hun fikk sparken den påfølgende sommeren.

..og selvironien har økt proposjonalt med nedgangen i antall Tua par...for min del - enn du Smokk, du kjører vel ikke lengre på Viper og Skyhøy?...hehe ;->

Vel, det gikk litt værre for meg, greide aldri mer enn 4 vektall på 2. semester, hadde ei sur ei som satt hjemme og ei annen ei med ei sur ei i Åre...Hvor kjører du i vinter da jonas? Vi er vel lett å kjenne igjen, vi gutta med gråstenk og pondus - selv har jeg gått til anskaffelse av naglebelte og lenke i år, sånn for å mingle litt bedre blandt poserne.

ei sur ei hjemme, og ei sur ei med ei sur ei i Åre. Hvem av dem knakk det siste tuaparet ditt? Tipper hun sure uten ei sur ei, men som kanskje ble sur ette at du hadde lagd fantestreker i åre?

Hva vinteren bringer vet jeg ikke, spesielt ikke hvor. Drar dit det tilenhvertid er bra snø og fine forhold. Trekkfugl. Jeg er dessverre ikke så lett kjennelig. Tør nok ikke naglebelte, det kunne hende jeg ble utfordret i bigjump med påfølgende snurr og skader. Vel, jeg pleier å si at jeg har vokst fra barnestrekene. Lager heller revestreker i løssnøen. Kidsa får jeg utfordre på afterskien. Det kreves mange år med trening for å tåle så mye øl som jeg kan drikke.

Tua gikk konkurs i sommer, ingen mere penger i kassa. Skiene produseres på fabrikken som produserer Blizard. Skal vistnok være mye like linjer. Jobber med å komme seg på markedet igjen men.. Ytterst tvilsomt.

TUA hadde jo maks kompetanse på løssnø, og så blir de bare totalt hekta av da ting ruller og folk skal ha bredere og mer innsving. Merkelig greie, men kanskje det er umulig for en nisjeleverandør (telis+randonne) å overleve out there in the jungle? Synd, for TUA var bare konge.

Gubben til hu med ei sur ei knakk Tua skia mine fordi han blei sur for at han fikk en sur en. Etter det fikk jeg meg jobb og ble burhøns i stedet for trekkfugl! Likevel, blir vel mye i Åre, Oppdal og selvsagt gode gamle Vassfjellet da jeg fortsatt bor i bartebyen. Skal nok greie å finne frem pudder uansett. De eldste er eldst, lur, gammel rev etc etc. Er med på den fighten på afterskien; er ikke helt ukjent med å klinke bayer.

Må bare se å komme meg hjem fra utlandet

vi får gi et hint når det er bra snø et sted så skulle det vel være gjennomførbart å møtes over en pils. På fjellet ser dere kun sporet etter meg uansett...;->

i nåns minna i allefall..hadde ikkje trudd at det å nevne ordet tua her, skulle sette så mange gamle minner i sving..følelsesladde mimringe, kryssede skispor, venner man nesten traff i bakken, tua på veggen over peisen... hvis det e en slik rolle tua har no, så e det vel kanskje greit at tua forbli historie og representere ei forgangen tid. Kanskje om nån år så står det et par tua ved siden av splitkein på skimuseet..?

I begynne snart å grine..smile
Nært knytta til tua sine ski av en elller anna grunn. Har fortsatt liggende ett par som brukes
på finværs dager gjerne i romsdalsfjell eller på
sunnmøre. Tar godt vare på dem , de brukes bare til kos. Det e liksom de ski som i har blitt
mest glad i sjolv om en kjørt på helt andre ski
i det siste. En vakker dag får de kanskje plass i ett glassmonter i stua. He he.. .

Jeg har bare fine minner om mine tua ski, nostalgi meg opp i rassen pleier jeg vanligvis å si. Når det gjelder tua, er det nesten så jeg må felle en tåre. Tøff kar til tross. Men vi tøffe har også følelser lengst inne. Vi bare deler dem ikke ut i tide og utide. Nå har jo utviklinga løpt fra mine gamle og ødelagte ski, men tanken på hva jeg har brukt dem til gjør meg varm innvendig. Jeg visste ikke at jeg hadde så sterke føleleser for de skia inntil denne diskusjonen dukket fram. Men det er vel noe med at det var de skia jeg virkelig lærte å kjøre ski på. Hvis tua er borte for alltid burde det jo virkelig drikkes gravøl et egnet sted.

jepp - gravøl må det bli. Ikke så ille lell å bli nostalgisk og føle seg som en gammel krok når det fører til en pils. Godt, sunt næringsvett kommer med aldern som bestemor brukte å si. Det må da være en eller annen event som det er naturlig å snuble innom i vinter?

Burde være noe for redaksjonell omtale i bladet. Noen halvgamle sullikker som sitter og drikker øl, banker småkids med naglebelte og mimrer om sine forlengst oppbrente tuaski. Det ser jo ut som om det innbærer mye snakk om damer, kjønnsykdommer og annet gruff. He he. Og de høyt elskede og dypt savndede tuaskiene.
Dette blir en kul afterski i løpet av sesongen. Neida, mine Montets er ikke brent, men de står nok igjen hos x-dama. Skal snike meg inn der en natt og hente dem og spikre dem opp over senga. Eller stille dem ut i et glasskap. Kanskje skimuseet i Holmenkollen er interessert i det klenodiumet som disse skiene faktisk er? Hvis vi får hypet gamle tuaski mer nå så er det kanskje mulig å selge dem?

 
Annonse
Annonse
Annonse