Vinterspådommen

Høsten er for folk som kan lese. Vinteren er for alle oss andre. Her er hva vi har i vente.

Sist oppdatert 24. september 2014 kl 19.24
Illustrasjon: Petter Richardsen Nordhagen
Illustrasjon: Petter Richardsen Nordhagen

Global oppvarming er den døve bieffekten av den fete plastforbrenninga, og gir i økende grad en form for ekstremvær. Ekstremvær kan imidlertid slå alle veier. Det kan for eksempel bli ekstremt varmt. Eller det kan bli ekstremt kaldt. Eller det kan bli ekstremt smud. Derfor kan det være greit å ha noen sikre parametre å forholde seg til. Og ingenting er sikrere enn den megachille norske skianleggvinteren.

Omtrent fire uker etter skolestart våkner vi til noe som ligner rim i gresset. Den bedritne PR-avdelingen i Oslo Vinterpark er selvsagt på hugget og melder at “vinteren endelig er her” med utestemme og sju tusen skrivefeil. De poster samtidig et bilde på facebook av ei blodfattig snelle med cornrows og jofahjelm som tailpresser noe isopor utenfor toppsenteret. Ledelsen forteller i oktober at snøproduksjonen settes i gang så snart de får hundre dager under 20 minus. De kan også skilte med at i år koster parkeringen penger. Hah, ta den, jævla drittkunder!

«For skredsekk har de. Man vet aldri når kanonsnøen i Eriksensvingen bare forsvinner under bena på deg.»

I november putrer det av chille tilbud på heiskort i avisen. “Student? Kom til Tryvann og kjør maks fem turer før kl 12 på fredager for bare 150 kroner! (Chipkort: ti tusen)” Snøen lar fremdeles vente på seg, men tre kvarter etter at de første fillene faller, begynner noen halvaper å tråkke oppover langs kanten av Wyller i bjørkehvite randostøvler med en Dynafitlogo som er synlig fra fuckings månen. Opp til toppen i førti knop, ned i fem. Full plog. Jesus är mitt drog.

Morten Eliassen (26) 

Kødda en del rundt på sløyden som ung og ble fast kommentator i Fri Flyt noen år senere.

Tretti dager senere har imidlertid kanonene produsert nok is til at nesten halve Tårnbakken kan åpnes og heiskortene kan selges til fullpris igjen. Lars Tynes henter frem doo-ragen, Magnus Støre cruiser laps på kinkboksen i et slags helhvitt stråkostyme og Chris Helberg logger så mange backslides at minnebrikken begynner å skumme. To midlertidige down-rør blir montert opp raskere enn Micke Linnander monterer nebbet, og endelig kan arvinger fra både Melkeveien og Trosterudstien scorpe rundt på dritraske julegaver fra muttern og fattern som er på Geilo og swinger. I slutten av desember arrangeres det en kveld med gratis heiskort for å markere sesongstart og tradisjon tro dukker det opp en gjeng snowbladere fra Stovner som banker opp racingkids ved Peppes-teltet.

Godt brød åpner medio januar og setter nok en gang opp prisene. Der du tidligere kunne slippe unna med en chill hundrings for en mugge springvann, må du nå ut med to. Kroneindeksen, sier de og blåser mel i trynet ditt. Tipskrukken er fylt til randen av vennlige vink om å senke “de sinnssyke mongosatsene”. I campingkiosken ved parkeringen selger hun kjempetrivelige svenske dama ventepølser, ventesnickers og ventepringles til de fattige, de som må ta bussen til banen for å komme seg hjem. Det er forøvrig mye misnøye med bussens rutetilbud i år òg, men daglig leder er ikke enig. Han synes imidlertid det er moro med folk som engasjerer seg.

En helt utrolig medioker svartlinje er oppe og rusler allerede fjortende februar og nå kan de mest breiale ta heisen over til Wyller og jokke ut et par ni meter lange 360 nosemutes, Filip Christensen-style. Den verdiløse PR-avdelingen melder om dritbra styresnø i Vestkleiva hver eneste morgen. Køen i Hyttli passerer mila en sneisen solsøndag i mars og plutselig er klippekortkjøperne de mest økonomisk anlagte i hele fuckings kongeriket. I heisbua står en Bali-svenske med kuldeeksem og ber IT-folk og grafiske designere ta skredsekken på magen til toppen. For skredsekk har de. Man vet aldri når kanonsnøen i Eriksensvingen bare forsvinner under bena på deg.

Den første helgen i april begynner heisteamet å låse dørene og skrape bort snøen fordi ledelsen må på fylla i Trysil som fremdeles holder åpent. Trusselbrevene sitter løst i tastaturet til tretten år gamle fantoranger med fem par urørte Afterbangs i trippelgarasjen, men amarulakåte driftsledere lar seg vanskelig overtale. Sesongen 2014/2015 er over.

Denne godbiten fra kommentator Morten Eliassen finner du også i Fri Flyt nummer 106, som du er på plass i kiosken!

Publisert 24. september 2014 kl 19.24
Sist oppdatert 24. september 2014 kl 19.24
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen