Utrolig men san(d)t!

Jørgen Veiby har kjørt ski i Namibia. Les historien hans her.

Sist oppdatert 29. juni 2012 kl 11.23
SAND KAN DET GÅ: Jørgen Veiby kjører telemark i ørkensand i Namibia.
SAND KAN DET GÅ: Jørgen Veiby kjører telemark i ørkensand i Namibia.

Forestill deg tørr ørken, sanddyner, steikende sol og silkemyk sand. Nei, dette handler ikke om kamelsafari, men om en tysker som i 10 år har gjort det han elsker over alt på jord, å kjøre på ski i sand!

Historien om ski-namibia begynner på slutten av nittitallet. Henrik May er en lovende skihopper, alpinkjører og jobber som politi i Tyskland når han nesten omkommer i en alvorlig trafikkulykke. Ute av stand til å fortsette karrieren som skikjører og med en dalende interesse for politiyrket bestemmer Henrik seg for å begynne et nytt liv. Landets muligheter og upløyde mark fører han til Namibia. Han skjønner raskt at turismen er økende og året etter flytter begge foreldrene etter han. Livet smiler til familien. De kjøper og åpner en camp der de huser flere  og flere safariturister og Henrik oppdager sand-dynene som tenner lys i skidrømmen hans igjen. Eventyret om et nytt liv i et nytt land er et faktum, men drømmetilværelsen blir kortvarig. Bare to år senere dør faren i en bilulykke nær Etosha nasjonalpark og tapet av familiens klippe tvinger dem til å selge safaricampen. Henriks bror flytter tilbake til Tyskland mens han selv og moren blir igjen i Swakopmund.

- Verdens raskeste
Vi møter Henrik utenfor hotellet i den lille afrikanske byen tidlig på formiddagen. Han har kommet for å hente oss og er kledd i en himmelblå, egendesignet t-skjorte og surfeshorts, samt lue og skibriller. - Hei, er det dere som vil stå på ski, spør han og smiler bredt. Vi smiler, nikker og forteller at vi er  på en 25 dagers overlandtur i regi av Drifters Adventoures, at vi er fra Norge og at vi aldri hadde trodd vi skulle komme til å stå på ski i Afrika. Vi er de eneste gjestene hans i dag, Elisabeth og meg. Trykket på namibiske skiturister virker fraværende. - De fleste lokale her aner ikke hva ski er en gang, så det er alltid moro med besøk fra nord, sier han. Vi tar plass i hans svære Toyota og blir med til lageret hans. Lageret består av en leid garasje og mens han ruller opp porten skjønner vi hvor mye han faktisk legger i dette. På venstre side står skistøvler på rekke og rad i hyller over hele veggen, han har smørestativ stående på gulvet og et titalls skipar hengende i taket. - Værsågod, sett dere, sier han og drar frem to stoler, - på tide å prøve sko. Han finner raskt frem alpinstøvler, langrenn og telemark-sko i våre størrelser og begynner å hente ned skipar fra hyllene. Han forteller om ulike typer smørning han bruker og det blir fort klart at sand absolutt ikke bare er sand. Det finnes flere hundre forskjellige nyanser av sanden, sier han, våt, tørr, kald, varm, fin, grov osv. alle med spesielle fartsegenskaper som krever korrekte smøreforberedelser. Siden han begynte med et par rette alpinski og noen gamle støvler for 10 år siden har han tenkt og analysert mye på hva som skal til for å utvikle sporten han mener kan bli stor, tilogmed på verdensbasis. - Man trenger egne produkter og materialer tilpasset ørken. I dag bruker jeg ski beregnet på snø, jeg har skiklær beregnet på kulde og støvler som må renses for sand i flere timer etter bruk. Det finnes ingen som leverer utstyr til denne aktiviteten, derfor har det blitt noen egne løsninger. Jeg har utviklet egen voks som gjør skikjøring på sand flere ganger raskere, og har hatt kontakt med Swix og Toko som synes det virker veldig spennende og interessant, men de ser foreløbig ikke et stort nok marked til å begynne produksjon. Det samme gjelder utstyrsprodusentene. Alle er tvilene til om sand-ski kan bli stort, selvom Head har vist størst interesse og sponset meg med et par ski og alpinstøvler, sier han og ser opp på plakaten som henger på veggen. "Fastest sand skier" står det med store bokstaver og underskriften er fra en velkjent organisasjon. I 2010 satt Henrik nemlig rekord i Guinness World Records og ble med sine 92.12 km/t verdens raske sandskikjører. - Jeg er vel antageligvis den eneste som driver med dette på heltid også, selvom jeg har hørt om lignende prosjekter i både Kina og i ørkenen i California. Afrikas dyner er allikevel de beste i verden og er også de høyeste og bratteste, sier han. 

- Konkurransesport
Vi hjelper han med å få støvlene inn i bilen og skiene opp på det som må være landets eneste skistativ før vi ruller avgårde mot ørkenlandskapet.  Da vi planla og bestilte vår jorda-rundt-tur hos Kilroy for et drøyt år siden hadde vi lyst til å se Afrikas ville natur. Nå ruver sanddyner så store som fjell mot oss. Henrik har prøvd nesten alle toppene i området og har utarbeidet navn og forskjellige vanskelighetsgrader på dem. Den vi skal kjøre i dag egner seg i følge Henrik selv for uten mye skierfaring. Den er lett å gå opp og relativt enkel å kjøre ned. Vi spenner på oss støvlene, tar skiene på ryggen i et hjemmelaget bæresystem og trasker i vei. Det går overraskende greit å gå med tunge skistøvler i sand, etter at Henrik viser oss en gåteknikk hvor man får igjen all kraft i hvert eneste steg. Det føles helt surrealistisk i det vi bikker først kneik og ser ut over ørkenen. Landskapet er enestående, solen steiker ned på de tørre toppene som stadig vokser med vinden som fører med seg sand. Det eneste vi hører er våre egne tråkk og det finnes ikke andre mennesker eller bebyggelse på flere mils avstand. Det eneste  tegnet til at folk har vært her før er hoppet som er bygget i en av nedfartene. - Vi hadde en konkurranse her for en stund siden, sier Henrik, den ble veldig vellykket og målet er å få til en ny en snart.
- Ski og safari
Etter en halvtimes opptur er vi på toppen. Synet er helt fantastisk og det begynner å gå opp for oss hvor kult dette er, vi skal stå på ski i ørkenen! Skiene klemmes på og vi setter utfor. Det går fort! Det er på mange måter veldig likt som snøskikjøring, men lener man seg for langt frem ender man opp med å spise sand, og tar man for krappe svinger mister man fart. Teknikken for å oppnå hastigheter som verdensrekorden på nesten 100 km/t er å la skiene gli mest mulig mot underlaget, ta store, gode svinger og tørre å slippe på. Vi øver noen timer, går opp, kjører ned, om og om igjen, med et stadig større smil om munnen. Selvom verken Elisabeth eller jeg er spesielt aktive skikjørere får begge det til, og vi mener at dette er en sport de fleste skivante nordmenn kan beherske. I Hemsedal gjør bitende kulde sitt til at varmestua frister etter noen turer i løypa, her slipper vi å tine tærne, men vi unner oss allikevel en pust i bakken med lunsj og drikke Henrik har med i en kjøleboks. Han forklarer ivrig om hvilke muligheter sporten har i flere ørkenområder i Afrika og at noen dager på ski lett kan kombineres med safari i en av Afrikas beste nasjonalpark, Etosha, som bare ligger noen timers kjøring unna. - Det er lettere å dra til Namibia enn europeere flest tror, sier han. Fly fra Berlin til hovedstaden Windhoek koster rundt 600 euro tur-retur og med lave levekostnader kommer man seg lett rundt med enten bil eller buss. Safarimulighetene er mange og det samme gjelder overnatting, forteller han.

Vi skifter fra alpinstøvler til telemarksko og rusler opp igjen. Man blir nesten rørt når man som nordmann står på toppen av en sanddyne i Afrika med det norskeste av det norske på beina klar til å sette utfor. Og det er akkurat like gøy som på snø! Telemarkteknikken er noe rusten, og underlaget noe uvant, men etter noen runder er det som å base i puddersnø, perfekte forhold hele tiden, hele året! - Vi har vel verdens mest stabile skiforhold her ja, og fint vær hele året, smiler Henrik lurt. Solen sender fra seg sine siste stråler før den forsvinner ned bak horisonten og etterlater seg en vakker, blodrød himmel. Alle tre tar siste turen og svinger inn til siste servering. Det er mørkt, men månen lyser og stjernene begynner å spre seg over oss. Vi spretter noen lokale pils, får servert Amarula i shotteglass og skåler til fengende afrikanske rytmer fra bilhøytalerne. Det er tid for afterski! 

PS: Henrik har skrevet bok om sandskikjøringen og om veien til dit han er i dag. Den er foreløbig bare tilgjengelig på tysk, men vil bli utgitt på engelsk så snart økonomien tillater det.
Besøk hjemmesiden hans: www.ski-namibia.com 

Publisert 29. juni 2012 kl 11.23
Sist oppdatert 29. juni 2012 kl 11.23
annonse
Relaterte artikler
IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen