– Skredet er mye større enn ulykkesskredet i 1969. Min kollega Karstein Lied undersøkte skredet i 1969 og skrev rapport fra det. Etter det jeg kan se var skredet nå veldig mye større enn i da, sier Kjetil Brattlien i Norges Geotekniske Institutt (NGI).
LES OGSÅ: Fotospesial: Gigantskredet i Oppdal
NGIs «skrednestor» Karstein Lied skrev rapport fra ulykken i 1969. Utdrag av rapporten ble publisert i skredboka til Gunnar Ramsli i 1981. Fri Flyt har fått tillatelse til å gjengi utdraget som handler om en av de verste skredulykkene med skiløpere noensinne i Norge.
Nå advarer Brattlien mot vedvarende svake lag i snødekket i fjellområdene i Midt-Norge -etter det som sannsynligvis er det største skredet i moderne tid i Skarbekkdalen i Oppdal.
LES OGSÅ: Gigantskred i Oppdal
– Når forholdene er slik at fjernutløsning er mulig, så er det fordi brudd i et svakt lag kan spre seg svært mye. Dette skjer typisk i vedvarende svake lag av begerkrystaller/kantkorn eller rim. Dybden til det svake laget er ikke så viktig fordi typiske triggerpunkter er der snøen er tynn, og der er ikke det svake laget dypt. Men ved mildvær og etterfølgende kulde kan flaket over det svake laget bli så hardt at det kan være vanskelig å utløse skred på grunn av randkrefter og det vi kaller «bridging» (når et sterkt snølag ligger over et svakere, som en bro, journ. anm.), sier Brattlien.
Ifølge varsom.no er skredfaregraden i dag 2 i varslingsregionen som gjelder for Skarbekkdalen og resten av Opdal skisenter.
Les utdragene fra Gunnar Ramslis bok fra 1981, om skredtragedien i Skarbekkdalen:
(Trykk på bildene for større versjon)
