En støvel har gått bort

Kjære Salomon SPK. Du ble revet bort fra oss så alt for tidlig.

Sist oppdatert 27. november 2014 kl 12.32
EN LEGENDE ER DØD: Magnus Støre lyser fred over alle lekne skikjøreres favorittstøvel – Salomon SPK.
EN LEGENDE ER DØD: Magnus Støre lyser fred over alle lekne skikjøreres favorittstøvel – Salomon SPK.

Skimiljøet har mistet en av sine beste følgesvenner. Selv om omstendighetene rundt bortfallet fortsatt etterforskes, er det i hvert fall sikkert at Salomon har tatt sitt aller beste produkt ut av katalogene. Kanskje er mottoet til produktutviklerene hos Salomon «change a winning team»?
Uansett – den legendariske Salomon SPK er historie.

Før SPK ble født var skistøvler synonymt med tortur. Alle kjørte rundt i stive og jævlige støvler i hardplast, med 70 spenner og flex på en million. Det skjedde ikke at man var en dag i bakken uten lange pauser. For føttene måtte ha fri fra smertehelvete. Pausene ble brukt til å varme de stive støvlene foran peisen, mens man massere ut betennelsesklumpene på skinnleggen. Sånn kan det gå når noen med ergonomi som valgfag på videregående som høyeste, fullførte utdanning får ansvaret for utforming av innerstøvlen. – Skistøvler skal være trange, fikk man høre i sin lokale G-sport butikk. Mødre over hele landet gikk 5 på, og alle hadde kronisk forstuede tær som følge av brutale toebangs. Legger ble shavet over en lav sko for å forebygge legghinnebetellense og snakkisen i stolheisen var hvorvidt Orudis eller Voltarol var den beste betennelsesdempende kremen.

Så kom SPK til oss og verden. Her var noen som hadde skjønt hva det går i! For man trenger ikke fem spenner for å afterbange en 360 monkey style. Og med en lest på 104 millimeter var det endelig mulig å gjøre en allright sving uten å pådra seg livstruende traumer i hele foten. Her var det bare å gli foten ned langs den glatte plastbiten bak i støvlen, inn i det myke, mørke dypet og kjenne hvordan innerstøvlen omfavnet foten når spennene ble strammet til. Jeg har aldri prøvd heroin, men jeg kan se for meg at følelsen av det første skuddet kan minne om første gang jeg dyppet føttene i et par SPK. Ikke bare var SPK-en overlegen nå det kom til komfort, den hadde også de beste kjøreegenskapene. De to oversiza spennene, sammen med den brede strapen gjorde at booten satt godt samtidig som den ikke kaldkvælte foten. Den var stabil, og bygget opp rundt foten i alle varianter av alle triks. I tillegg hadde støvelen kanskje verdens beste progressive fleks som hjalp til ved dype switchlandinger, og som stoppet akkurat der man trengte det. Man kunne heller ikke si noe på utseende til støvelen, som etter hvert kom i pimpe versjoner med hvitt skinn og gullstjerner.

– Jeg har aldri prøvd heroin, men jeg kan se for meg at følelsen av det første skuddet kan minne om første gang jeg dyppet føttene i et par SPK.

SPK-en var også objekt for den største innovasjonen innen freeski siden noen bøyde opp baktuppen. For etter noen sesonger på markedet begynte ryktet å gå om at SPKen var blitt oppgradert. Noen av utøverne på det daværende og særdeles uoffisielle landslaget til hadde vært i alpene for å kjøre konkurranse, og kom tilbake med historier om at Thomas Døplads (som selvfølgelig hadde glemt bootsa sine i Norge) hadde fått lånt et par neste års SPK. Støvelen hadde visstnok fått byttet ut skallet foran storetåen med en liten, fleksibel gummibit. Det ble fortalt at det var umulig å toebange. Da var det ikke lenger noen tvil – SPK var verdens beste støvel.

Siden den tiden har SPK vært en kjær følgesvenn for tusenvis av skikjørere verden over. Den har vært med å dele gode øyeblikk når nye triks har blitt satt, high fives har blitt delt og rotasjoner har blitt festet på minnebrikker. Den gjorde jobben sin da verdens første trippelcork ble satt, og den har mang en gang bistått ved trappelandinger. SPKen har stått på toppen av seierspaller og den har støttet opp om barneankler når noens første backflip har blitt stompa.

Nå er den altså tatt ut av produksjon. Død, for alltid. Vi går en ny vinter i møte, og av de som trenger nye støvler vil mange ende opp med stive, smale møkkaboots og igjen oppleve smerten og skadene som følger. Må deres ferd mot en ny kuvøse for deres føtter bli så kort som mulig. På vegne av alle som har nytt en god SPK vil jeg gjerne takke for alle gode dager i bakken. Takk for alle gangene du har reddet inn brutale toebangs, og takk for at du aldri har gitt meg legghinnebetennelse.

Vi kommer til å savne deg.

#SIP (Støvel in peace)

P.S: Detaljer rundt fakkeltog og appeller utenfor Salomonkontoret kommer i løpet av et par dager.

Publisert 27. november 2014 kl 12.32
Sist oppdatert 27. november 2014 kl 12.32
annonse
Relaterte artikler
IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen