Jeg kjenner en fotograf fra Åre. Han var skalla i mange år, nå har han fått hår. En slags sveis. Det hender han ringer meg. Eller: Det skjer ganske ofte.
–Tjena HP! Jævla grymt lys her nu, altså. Det spraker i telefonen. Han ringer fra Romsdalen, fra Aosta-dalen eller Hakuba, Japan, fra bilen mellom Åre og Östersund og fra Nelson i de Britiske Columbier. Jobben hans er å reise rundt i hele verden for å samle på øyeblikk. Gjerne av den sporty sorten og aller helst på ski eller sykkel. Han kan labbe rundt med snø til langt over f-stop sekken i Russland den ene uka, for så å skli sidelengs på no holke langs en sinna ryggtravers i det bratteste La Grave den neste.
–Har inte sett så många saker från her førut. En bergsguide sa at det var jettebra, jag har en tolvsider klar allerede.
Fotografen vil alltid ha mer på trykk. Gir du han eller henne et lite frimerkestort bilde av en jibber fra Snåså til en spalte vi for lengst har sluttet å skrive, ja da maser han om mer. Helsides bilde. Dobbelside. Trippelkork og forside. Ja kanskje et eget hefte med de beste bomskuddene fra en uke med portkjøring mellom iskald Radler og fullstendig krazy kenguruer i St. Anton.
Får du frysninger av forkortelsen HMS er fotografyrket virkelig noe for deg. H for Helse får du uansett i massevis når du skal legge på sprang bak O2-snappere som Nils Nielsen og Greg Hill. M for Miljø, eller lifestyle, som linsegutta kaller det, er en viktig del av jobben. Start med noen afterskibilder utenfor Låven i Trysil i smaløyd vårsol i påskeferien, og følg opp med noe papparazzi- aktig greier inne på Chambre Neuf i selve Lifestyle Episenteret Chamonix, med dugg på linsa den påfølgende romjul. Du er ikke fotograf før du har et par megabytes av Glen Plake med en pitcher på bardisken. Harddisken.
Ok. Da har vi dekket H og M. Sikkerhet? Du tenker kanskje at fotoyrket er en alt for risky bransje? Været kan spille deg et puss og det er jo ikke sikkert at snøen som Gislefoss varsler kommer, liksom. Men fotografen lar ikke en mett, dresskledd rogalending sette kjepper i hjulene. Bomtur? Sol og grønt gress i lavlandet? Neida, for over skyene er det alltid sol og mer snø. Det er bare en gondolkjøretur unna. Dette vet selvsagt den svenske fotografen. Ellers hadde han ikke vært der. For tid er penger for fotografen og han har ikke tid til global oppvarming! Minnekort skal fylles og magasinredaktører skal ringes og sportsbransjen skal betale i dyre dommer for det som skal bli neste års katalogbilder. Og alt dette håver han selvsagt inn masse penger på. Opptil flere millioner i året kan han tjene på sitt ekstremsportslige uttrykksbehov, om han er en tidligere skalla svenske. Historiefortelling i flere tusen piksler og bredde- og høydeformat.
Så hva med deg?
Jeg synes du skal bli fotograf.
Vi trenger flere norske skifotografer. Og som en av de tre vise menn fortalte meg en gang: Inspirasjon er ikke noe som kommer, det er noe du må oppsøke. Jeg håper du lar deg inspirere av disse 100 sidene med lukker, blender, ISO og brennvidde.
Vel møtt til Fotonummeret.
Denne lederen står på trykk i Fri Flyt Fotonummer 2014 som er i salg nå.
