Del 3 i en serie om dette prosjektet. Del 4 kommer i Fri Flyt #109.
Å ta heisen. Er det noe mer å lære om det? Det er lenge siden første gang du tok t-kroken på egen hånd, lenge siden du ble sikker på at du kunne tvinge den ned og vri den inn under baken uten obligatorisk mageplask med påfølgende mageslep opp traseen.
Men skal du ta heis i hundre anlegg, må du tilbake på skolebenken. Tenk på det slik: For meg er dette erfaringsbasert kunnskap. Du derimot, være utlært på de neste sju minuttene.
Hei elev – er du klar?
Leksjon 1: Sjekk åpningstider.
Leksjon 2: Dobbeltsjekk at det er åpent.
Å kjøre bygdevei 342 i tre mil bare for å finne ut at heisen står. Det er ikke OK.
Leksjon 3: Finn veien.
Hvordan finner man fram til et dugnadsanlegg i Son? Hvor kjører man egentlig opp til Stavadalen i
Valdres – er det vinteråpent over fra Gol? Google maps og gps’en din har ikke alltid svaret. Ofte er
anlegg registrert på regnskapsadressen. Ofte lyser E for edge på mobilen..
Veien finner du ved å printe ut tilgjengelig info, ta med NAF-bok og stille med godt mot. Selv de
minste anlegg har ofte gode facebooksider. Når du nærmer deg spør på nærmeste bensinstasjon eller
– hvis du skal på kveldskjøring – len deg fram mot frontruta og se etter refleksjonen av flomlyset på
himmelen.
Leksjon 4: Hold kostnadene nede.
Vanlig innvending mot dette prosjektet er pengebruken. Med fare for å høres ut som en pengedoktor
på TV3: Tenk på kostnad i fem ulike segment. Bo, transport, mat, heiskort, tid.
Bo: Allier deg med onkler og tanter du sist så i konfirmasjonen. Eventuelt start grytidlig hjemmefra.
Sov i telt.
Mat: Matpakke. Evt fiskekaker og ferdigoppskjært billigkneip fra Kiwi.
Transport: Kjører du alltid i Hemsedal – hvorfor ikke teste Gol på en vårslusjdag? Det ligger jo på
veien hjem.
Kort: Mange anlegg kjører gratis på åpningsdagen, alpinanleggenes dag eller avslutningsdagen.
I mange anlegg med en heis på dritføre holder det med to enkeltturer (en til hver av løypene på hver side av heisen oftest
kalt «Experten» og «Turisten») – du er jo anleggsplukker, ikke turist. Mange småanlegg lar deg ta en tur
gratis om du forteller hvilket ærend du er i og lover å kjøper et par vafler. Jeg lover, de er gode
(spesielt i Son).
Tid: Hvis du veit at tid er penger, har du blitt voksen. Det er bare å eie det. Men skal man sitte
inne en torsdagskveld og se på True Detective igjen fordi samboeren sovna sist, eller skal man kaste
seg i bilen og ta en time i Vardåsen? Det er billigere enn 3 øl med gjengen. Man måste jämföra!
Leksjon 5: Sett deg et sesongmål.
Si at du har 24 anlegg. Si at du tenker at han karen i Fri Flyt er føkked opp, men 50 anlegg hadde vært
kult. Si at du har 50 skidager i året, du er ganske ihuga. Hvorfor ikke bruke 5 av dem til å dra nye
steder? Og ta to anlegg per dag? Da har du ti nye anlegg i året. 2.5 år seinere har du dobbelt så mange
anlegg du kan diskutere sjekke på yr.no og sjogg.no på torsdag formiddag. Har du ikke vært på
roadtrip på Sunnmøre, sier du? Da kan du få åtte nye anlegg på en langhelg. Stranda, Fjellsetra,
Ørskogfjell, Stordalen, Harpefossen, Stryn, Ørsta, Volda. Og det på ett og samme heiskort (se
Leksjon 4: Hold kostnadene nede). Møre og Roms – anleggsplukkerens draumefylke.
Leksjon 6: Tilstreb komfort.
De to hovedaktivitene er å kjøre på ski og kjøre bil. Da gjelder det å gidde å ta av seg gore-texen og
de svette sokkene når du er i bilen, slik at du holder gløden oppe til neste anlegg.
Leksjon 7: Ta med dørmatte.
Jeg skal aldri bli tri-atlet, men jeg har skjønt såpass som at det er viktig med effektivitet når man
bytter mellom aktivitenene (f eks svømming til sykling). Har du vært på Stranda frem til klokka 14,
men vil rekke en bekjentgjøre deg med Puma-heisrykket i Fjellsetras, må du vært effektiv i skiftene
ski-bil-ski. Mitt beste tips er å ta med en førmatte til tre kroner fra Ikea og stå på når du bytter sko,
slik at du slipper å balansere og vifte med armene i én joggesko med nedtråkka hælkappe.
