Nå skal klatrerne slappe av i 4 dager og bygge opp nye røde blodlegemer. Det blir dusj og vaske, klesskift, spise masse mat og filmtitting.Så langt har klatrerne vært veldig heldige med været.
– Det var nydelig vær på fjellet også, men når vi kommer lengre opp er me mye mer vindutsatt enn her nede i Base Camp, skriver Øystein i dagboken sin.
Klatreruten så langt består av snøbakke i 25-40 graders helning fra 5150 meter til 5500 meter. Derfra og opp er det faste tau i krevende 40-70 graders terreng. Klatring til grad III-IV på det vanskeligst.
– Selv om vi bruker faste tau, så er det blytungt å gå oppover med halvtunge sekker (ca 15kg) i tynn luft", skriver Øystein. Han forteller at fjellkvalitenten minner om Lyngen, altså ganske råtten. Sikringer er fjellbolter, slynger rundt nabber o.l og noen få is-skruer.
– Vi har etablert 2 luftige og utrolig vakre camper på fjellet. Camp 2, på 6440m, er spesiell flot og ligger tett oppunder ein fjellhammer der det akkurat er plass til 2 små telt. Fra den har me kjempeutsikt! Det er så stupbratt ned herfra at me må sove og oppholde oss i klatresele som er festet til fjellet i tilfelle det skulle ”skje noe”, forteller klatreren, som sier at jobbingen på fjellet er blytung, og at han skjønner hvorfor så få har vært på toppen.
– Belønningen er at det er vilt og vakkert, og så har me kanskje verdens råeste utsikt når me er oppe i høyden, sier Øystein.
